Hva er en engelsk springer spaniel?
Svaret på dette spørsmålet bør du ha før du bestemmer deg for om dette er en rase som passer deg. Bruk tid på å sette deg inn i springerens særtrekk, krav til pelsstell, mosjon og sysselsetting, bruksområde og historie. Da slipper du så mange overraskelser etter at du har fått valpen i hus. Snakk med springereiere. Reis på utstillinger og prøver og studer rasen der. Det er bedre før var - enn etter snar!

Støtende fuglehund
En springer er en støtende fuglehund - en hund som skal arbeide utrettelig innenfor skuddhold og uten å stoppe opp (ta stand) skal den løpe mot viltet (støte) slik at det flyr opp eller løper ut. Det at hunden hele tiden skal jobbe innefor skuddhold gjør at springeren må være lettdressert og være svært avhengig av sin eier. I hverdagen merkes dette med at springeren følger deg som en skygge rundt omkring i hjemmet og den hater å stå alene i bånd eller i hundegård. Når springeren får være med på det som skjer og får noen arbeidsoppgaver, trives den best. Springeren kan være en topp familiehund i kombinasjon med å være en topp jakt, bruks eller utstillingshund. Men den kan også bli meget krevende dersom en hund med stor arbeidslyst og mye energi kommer på feil sted der den ikke får brukt sine egenskaper.

Følg linken og se bilder av springere under trening og på jakt

Tre typer
Det fines grovt regnet tre typer eller linjer med springere som er ganske så typeulike. Det er den vanlige eller klassiske springeren som er av den typen vi har, det er jakt-typen eller working eller field-trial hund, som den også kalles. dette er hunder avlet utelukkende med tanke på jakt og de skiller seg derfor markant i både utseende og intensitet enn den vanlige springeren. Amerikanere har avlet frem sin egen type med show-pregede springere der de også har avlet bort de vakre spettene. I Norge er mesteparten av de springerne som registreres av klassisk type. I tillegg registreres noen få kull med jaktspringere årlig.

Springerens størrelse og farger
En springer regnes for å være en middels stor hund. Rase-standarden beskriver en skulderhøyde på ca. 51 cm. Mange springere av klassisk type er en god del større en dette, og mange springere fra rene jaktliner er betydelig mindre enn dette. Rasens første standard beskrev at en hund på ca. 51 cm skulderhøyde skulle veie ca. 22,5 kg. Vekten er tatt ut av dagens standard, men fremdeles stemmer den nokså godt.

Fargen er leverbrun og hvit, svart og hvit med eller uten tan-tegninger. I tillegg kan begge disse fargevariantene ha rødgule «tan»-tegninger over øye, på kinn, under ører, under hale og tilsvarende prikker på beina. Mengden hvitt varierer og rasestandarden stiller ingen krav til fargefordeling og tegninger.

Les mer om hvordan fargene nedarves

Springerens pelsstell
Springeren har en pels som trenger regelmessig stell. Minimum en gang i uka bør du se over huden, grer gjennom all pels og kontrollerer ører og munn. Dette tar ca. 5 minutter med mindre hunden har vært i mye røsslyng, granbar eller kram nysnø. Minst en gang i måneden klipper du pelsen over øret, rundt øregang og på kinn/hals, rundt poter, nederste delen av hasene og rundt analåpningen og innerste delen av halen. Eventuelle floker fjernes. Dette tar ca. en time.

Når hunden røyter må den tette stålkammen brukes flittig for å holde ryggpelsen rett og blank (og huset mest mulig fritt for løse hår...). I tillegg bruker du fingrene og napper bort død, ullen og matt pels. Her ligger nøkkelen for å holde hundens pels like vakker selv i høy alder.

Enkelte hunder har en meget lettstelt og god pelskvalitet. Andre har dårligere kvalitet som trenger desto mer pelsstell. Pelskvalitet er selvsagt arvelig. Dersom du først og fremst ønsker deg en lettstelt familiehund og brukshund, bør du unngå å kjøpe valp etter foreldredyr med utpreget ullen og matt pels. Du bør lære deg å stelle hunden din selv, men før utstilling er det de første gangene lurt å søke profesjonell hjel hos en som virkelig kjenner rasen. Gode sakser og kammer koster, men varer lenge og er bedre å arbeide med enn billigere utstyr! Du får tilbud om å kjøpe det utstyret du trenger når du henter valpen din hos.

Om vinteren når det er null grader og nysnø, henger det lett snø og snøballer i springerens pels. En velstelt pels med kortklipte poter, henger det mindre snø i enn en uklipt, ustelt pels. Dersom du ønsker å jakte med hunden din i snø, bruke den til hundekjøring eller gå lange skiturer uansett vær og føreforhold, bør du vurdere å kjøpe dress til hunden eller sette pelsen inn med vannavstøtende olje.

Springerens krav til god foring og godt stell
Enkelte hunderaser virker til å kunne leve godt på et hvilket som helst fôr uten at dette går ut over pels og hud. Springeren er ikke slik. Det viser seg at det å fore hunden på et tørrför av meget høy kvalitet og i tillegg tilsette litt flerumettet fett (oliven-mais-solsikkeolje) hver eneste dag - gjerne også gi litt matrester og innmat, er første bud for å få en hund som er frisk og rask selv opp i høy alder.

I tillegg må pelsen stelles regelmessig! Dersom du tar fôring og stell på alvor og i tillegg bruker en god shampo når du bader og gir hunden din mye frisk luft og sysselsetting - uten å overbelaste den hverken mentalt eller fysisk - kan du forvente å få en frisk hund selv i høy alder.

Springerens helse
Les mer på en egen side

Springeren som familiehund
Rasens jaktegenskaper der samarbeidsvilje og kontakt med fører settes høyt, gjør også springeren til en utmerket familiehund. En forutsetning er at hunden får en vanlig god oppdragelse og at den får rikelig med mosjon og arbeidsoppgaver. En udressert springer er like ufordragelig og umulig som en hvilken som helst annen udressert hund. En hund som kjeder seg begynner dessuten ofte med uønsket oppførsel. Springerens grunndressur er den samme uansett om hunden skal brukes til jakt, brukshundarbeid eller «bare være familiehund». Dersom du først og fremst ønsker deg en hund som skal luftes i bånd og ikke vil bruke tid på å lære hunden forskjellige ting, bør du nok kanskje vurdere en annen rase enn engelsk springer spaniel. Men du trenger ikke være jeger for å ha glede av en springer!

Dersom du starter opplæringen mens valpen er liten, og hele tiden klarer å være konsekvent og bestemt, kan du komme utrolig langt kun ved å bruke ros og belønning (godbit, ball). Dersom du venter til hunden nærmer seg halvåret - året før du lærer den at det finnes grenser, har du en tung jobb fremfor deg... En springer er en samarbeidsvillig og lettlært rase - dette betyr at den lærer uvaner like fort som den lærer gode vaner - dersom den får anledning til det!

Springeren og barn
En springer fungerer som regel meget godt sammen med barn. Men forutsetningen er at hunden lærer seg å omgås barn. En hund som viser aggressivitet mot barn er enten redd det ukjente eller har tidligere hatt uheldige episoder sammen med barn. En hund er ikke noe leketøy - uansett rase! Det er viktig at det hele tiden er voksne sammen med hunden og barna, at de ikke får leke ukontrollert uten tilsyn. Hunden skal ha fred når den ønsker det. Dette viser hunden ved at den trekker seg unna eller viser ubehag. Barn klarer ofte ikke å tolke disse signalene, men fortsetter sin viltre lek.

Valpens spisse tenner og store lekelyst sammen med barns hurtige bevegelser, skaper ofte konflikter. Barna skriker og løper fordi de er usikre og det gjør vondt når valpen biter - valpen stormer etter på samme måten som den gjorde sammen med sine søsken. Da er det viktig å ha en voksen som kan stoppe det hele og gir både valp og barn hver sine alternative leker.

La aldri barn løpe etter valpen, rope på den hele dagen lang, leke med den som om den var en liten bamse, eller leke sloss-leker og kampleker med den. Lær heller barna hvordan de skal lære å kontrollere valpen ved hjelp av godbiter, signaler og kommandoer og lær dem gjemme og lete leken.

Springeren som jakthund
Springeren er en av de eldste jakthundraser som finnes. Før skytevåpenet ble tatt i bruk, ble spaniels brukt ved nettjakt og jakt med hauk. Springeren er en støtende fuglehund. Det vil si at den skal gjennomsøke terrenget innenfor skuddhold (ca. 30 meter) og støte (skremme) viltet slik at det tar til vingene eller løper. Hunden stopper altså ikke opp før viltet settes i bevegelse. Dette stiller store krav til både skytter og hundens grunndressur, men er en meget morsom og ganske effektiv jaktform. Siden hunden hele tiden arbeider innenfor skuddhold, kan springeren brukes i svært begrensede jaktområder og jegeren kan avslutte dagens jakt når han måtte ønske det. Du slipper å lete skogen rundt etter en hund som står i stand eller vente på hunden som forfølger haren. I tillegg til å finne og støte viltet, skal en springer kunne apportere både fjørvilt og hårvilt, både på land og fra vann.

Tradisjonelt sett har springeren vært brukt til småvilt, men springeren kan også brukes som kortdrivende på hjort og rådyr. Enkelte hunder driver også med los - en egenskap som er uønsket hos småvilthunden. Å kombinere tradisjonell småviltjakt der hunden må søke innenfor skuddhold med jakt der hunden skal forfølge dyret, er vanskelig - om ikke umulig. Det er derfor viktig at du bestemmer deg for hva hunden skal brukes til før valpen kommer i hus. Det er alltid mulig å lære en god småvilthund å forfølge dyr, det er verre å lære en kortdrivende til å søke innenfor skuddhold....

Springeren som sporhund
Fra og med 01.01.1994 ble det krav om at alle jaktlag skal ha skriftlig avtale med godkjent ettersøkshund før lovlig jakt på elg, hjort og rådyr. Spesielt på Vestlandet førte dette til at mange springere fikk et nytt arbeidsområde - ettersøk. Det viser seg at springeren med riktig trening kan gjøre en utmerket jobb som ettersøkshund. Kombinasjonen småviltjakt/ettersøkshund er mindre konfliktfylt enn kombinasjonen småviltjakt/kortdrivende hund.

Det som skiller spaniels fra andre raser brukt som ettersøkshund, er at springeren som regel er meget spornøye, den bruker lite overvær, den er svært villig til å gå spor, den er vanligvis taus og kan, dersom situasjonen krever det, slippes i fritt søk dersom hunden har en solid grunndressur. Enkelte spaniels krysser på sporet, andre er spornøye og går som på skinner. Iveren og evnen til å følge et spor er ofte så stor at farten kan bli i høyeste laget.

En god småvilthund kan bli en god ettersøkshund, men det er ikke alltid slik at en god ettersøkshund blir en god småvilthund! Dersom du ønsker deg en kombinasjonshund bør du derfor legge ned mye arbeid i grunndressur, søksmønster og apportering før hunden brukes for mye til ettersøk.

Mange springere har gjort det svært godt på blodsporprøver. Ikke sjelden står det en springer øverst på listen over prøvens beste hund.

I 1999 vinner en springer for første gang NM - da Laffen med fører Gry Stenvold, Gjøvik vinner kongepokalen. Året etter vinner hans halvsøster NVCH Desperados Nigella med fører Steinar Ytreland, Florø. I 2001 blir Laffen nr. 2. I 2002 blir nok en halvsøster, vår egen  NVCH Desperados Odessa nr. 8 og beste spaniel. I 2002 vinner Laffen nok en gang NM!!!

Springeren i lydighetsringen
Springeren elsker å jobbe og med positiv innlæring og gjerne ved hjelp av ball og godbiter, kan du få en meget bra konkurransehund innen lydighet. Mange springereiere trener og konkurrerer lydighet for å ha det moro sammen med hunden sin, men få har virkelig satset på konkurranser. En av dem som har satset og oppnådd resultater er Elke Maria Bunk Olsen i Harstad. Hun har nå klart 2 x 2. premie i eliteklasse lydighet - som første spaniel med premiering i denne klassen - noensinne! Her har Elke og Nira akkurat fått opprykket. Flere andre Desperadoer konkurrerer i lydighet.

Springeren som brukshund
Springerens måte å jakte på gjør den også godt egnet som brukshund - selv om et fåtall springere til nå har startet på rene brukshundkonkurranser. Flere springere har gjort det skarpt innen agility. Det er nå tre springere som er godkjent som redningshund vinter (lavinehund), en av disse er også godkjent som redningshund sommer samt ruinsøkshund. I tillegg har politiet og tollvesen i flere år brukt springere som bombehunder og narkotikahunder.

En fullvoksen springer kan også brukes til snørekjøring, til å trekke pulk og til å bære kløv. En forutsetning er at hunden er godt trent og at den får utstyr som passer. Dessuten må pelsen være i tipp-topp stand.

Jakt - Redningshundarbeid - Ettersøk - Lydighet - Agility - Brukshundkonkurranser - Utstilling: Du kan delta på mange aktiviteter som springereier - men konsentrer deg om en eller et par grener, lær inn en ting inn om gangen og ta grunndressuren på alvor! 

Dessuten må du ikke glemme at du og hunden må ha det moro sammen! En springer tåler dårlig hard dressur og mye terping. Varier treningen og vær flink å belønne all fremgang.

The English springer spaniel in Norway
The English springer spaniel is not a very common breed in Norway. Only about 200-250 puppies are born and registered yearly. But the quality is quite high. All breeding animals are X-rayed for hip dysplasia and checked for eye diseases such as PRA. About 50% of all Norwegian springers have had their hips checked. On average we have less than 10% HD in our breed in Norway.

Most Norwegian springers live as family dogs, and a few live in bigger kennels. A very high percentage of all springers in Norway are presented at dog shows. Many English springer spaniels are used for hunting, tracking and other types of work - but we have very few springers of field trial or hunting type in Norway. The show dogs hunt - and the hunting dogs are shown.

The English springer spaniel as a show dog
In our shows the dogs are first assessed for quality, and all those that are given a first prize in quality then go on to compete against each other in the winner class. A certificate is given to the best dog in the winner class, where only dogs that are not yet champions can be entered. To become a Norwegian show champion (NUCh) you have to win 3 x cert (Certificate, or CC). One of these must be won after the age of two, and one of them must be won at an international Norwegian Kennel Club show. If the judge thinks that several dogs in the winner class are of champion quality they can be given a CK (champion quality, or res. CC). The res. CC can be given to as many dogs in the class as the judge desires. The title stands for N = Norwegian, U = utstilling/show and Ch = champion.

It is not unusual for an English springer to win the group or the Best in show title at bigger shows.

The working springer
In Norway we have only 2-4 field trials yearly. At the traditional field trials we have four classes: Youngsters under the age of two, beginners or “novice class”, open class and the highest class is the elite class. The dog has to find game, stay calm, retrieve both on land and in water and both bird and rabbit. To become a Norwegian field trial champion (NJCh) the dog has to win 3 x 1. prize (quality - not the best in class) in the elite class + two minimum second prizes from a dog show. The title is N = Norwegian, J = jakt/hunting and Ch = champion. We also have a simpler hunting test (jaktanleggsprøve) where the dogs have to work in the field but without live game. They track a rabbit that has been pulled through the field, a shot is fired to test if the dog is gun shy, and they have to swim out and retrieve a bird. The dogs pass the test – or they don’t… Many springers are used with great success as hunting dogs both in the woods and in the mountains .

Tracking
Tracking competitions are open to all breeds and there are many very good English springers to be seen. In 1999 the winner of the National championship and the King's Trophy was an English springer spaniel - for the first time ever! The dog was our own NVCH Desperados Lord Lafayette (Laffen). Four of the top five dogs were springers - so this was “our” year!!! The year after, Laffen’s half sister NVCH Desperados Nigella won the title. In 2001 Laffen came second and in 2003 he won again!!!

To become a tracking champion (viltsporchampion) you have to have 3 x 1. prizes  + two minimum second prizes from dog shows. The tracks are at least 12 hours old, 660 yards long and 0,53 pts  of blood is used to mark the track. To mark the end of the track we use a hoof/foot from a larger game (deer). Many of the tracking springers are not only trial dogs, they are also used for tracking wounded deer.  In Norway it is the law that in order to hunt deer, elk and roe you must have access to a certified dog that can track down any animal that has been shot and wounded, in order to perform a humane killing as quickly as possible.

Drugs – bombs - rescue
The police use springers to search for explosives and drugs. Some of their springers are bred in Norway - but they have also bought a lot of working springers from the UK. Springers are also used as rescue dogs (both in summer, in snow/ice and in ruins), to pull a dog sledge, in agility competitions and in obedience competitions.

Most springers love to work!!!

Do you want to learn more about the Norwegian springer? 
Feel free to contact us!

Desperados Junior (alias Brisco) er trippelgodkjent redningshund og viser her sine ferdigheter som lavinehund sammen med sin fører Eric Mills, Etne.

Springere brukes både av politiet, fengselsvesenet, tollvesenet og forsvaret som søkshunder. Her er det Desperados Roxie som søker under NM for narkotikahunder i 2005.

Information in English

NUCH NVCH Desperados Musca - en brun/hvit tispe av klassisk type. Fargen kalles også for lever/hvit.

NUCH NVCH Desperados Odessa - en brun/hvit tispe får representere den klassisk typen av springere.

Springer av jakttype. Bildet er sakset fra den amerikanske kennel Panderosa og viser tispen Squareclose Ria.

På hjemmesiden til den danske klubben for jaktspringere finner du en liten video som viser en jaktspringer i aksjon. Se mer her.

En springer av amerikansk type, sakset fra hjemmesiden til: http://www.essfta.org/ 
Hunden er en brun/hvit hannhund 
CH Felicity's Diamond Jim
Eiere: Mr. & Mrs. Allen Patton,
R. Dehmel and D. Hadsall

NVCH Desperados Hedda - en svart/hvit tispe
Hun har både en dråpe amerikansk og en dråpe jaktspringer-blod i sine årer.

En veltrent springer skal kunne apportere skutt småvilt både på land og på vann. Her er det vår første springer, NUCH NVCH Revirets Sunday Morning Haze, som apporter and.

NUCH NVCH Desperados Freska - en brun/hvit tispe - vinner vandrepokalen fra kennel Streamside til beste debutant på en jaktprøve da hun debuterte med 1. premie i begynnerklasse. 

Freska viser at hun også fungerer på praktisk jakt. Her med nyskutt hare.

NVCH Desperados Micko og Arvid Solheim, Årdal har sporet opp hjortekolla! "Micko" brukes både i line på sporet og løs for å støte hjorten. Han er helt taus når hjorten støtes og forfølger ikke dyret.

NVCH Desperados Gussie mistet sitt øye på grunn av sykdom 7 uker gammel. Men det ble ikke noe hinder for hennes karriere som dyktig ettersøkshund og hun ble over 14 år gammel. Her med en flott hjortebukk.

Springere er vanligvis meget dyktige på blodspor og ettersøk. Her er det NSVCH Desperados Lord Lafayette som stolt poserer med sin eier og kongepokal vunnet på NM-blodspor 1999.

Elke og NVCH Desperados Nira vinner lydighet klasse III med 1.premie

Den som er flink å trene på riktig måte kan også konkurrere helt i toppen. Her er det TJCH BH Desperados Undis som har vunnet tilsvarende LP II i Tyskland.

Slik nedarves springerens fire hovedfarger

I tillegg finnes det genpar som styrer at springeren får hvite tegninger.
Mengden hvitt styres ikke av et enkelt genpar, men av pluss og minus gener.
Det er derfor vanskeligere å forutsi om det blir mye eller lite hvitt på valpene i en kombinasjon, men som regel blir valpekullet noe lignende i gjennomsnitt som sine foreldre. Men ingen regel uten unntak her.

I tillegg finnes det et genpar som bestemmer om hunden får spetter (roan eller ticked) eller ikke.
Disse kommer jeg heller ikke inn på nå. Det finnes også springere med avvikende farge.

Bildene har jeg fått låne fra hjemmesiden til kennel Nelvana, da de i sitt første springerkull fikk alle fire hovedfargene på valpene.

To brunhvite springere kan bare få brun/hvite valper + at valpene kan få tan-tegninger eller ikke.

Dersom en brun/hvit springer blir parret med en svart/hvit springer kan det også komme svart/hvite valper. Dersom den svarte hunden er homozygot svart, dvs. har genkombinasjonen BB, vil alle valpene i kullet bli svart/hvite, men siden den ene foreldrehunden er brun (bb), vil alle valpene ha genkombinasjonen Bb

En brun/hvit springer kan ALDRI ha svart snute.

Svart/hvit - A?B?
Mange springere er svart/hvite. De har alltid en genkombinasjon med mins en stor B, men det andre gener kan være B eller b. For å få genkombinasjonen BB må begge foreldrene være svarte, men det er ikke mulig ut fra avkommet selv å se om hunden er BB eller Bb. Men en hund med genkombinasjonen BB vil bare gi svart/hvite valper - eventuelt med tan.

En hund med ett gen for a(t) kan av og til oppdages ved at man ser et svakt skjær av tan når hunden er ute i direkte solskinn.

Siden en svart springer kan skjule alle andre farger, kan den gi alle fire fargene alt etter hvilke gener han selv har og hvilke gener hunden han parres med har.

Svart/hvit/tan - a(t)a(t)B?
Enkelte springere er svart/hvite/tan. Tan-tegningene sitter over løynene, på kinnene, under ørene, under halen og som små brune spetter nederst på bena og på snuten.

En tan farget hund vil bare gi tan-fargede valper dersom den parres med en annen tan-farget hund. Og alle avkom etter en tan-farget hund bærer gen for tan - a(t). Selve hovedfargen, svart, nedarves lik den svarte og hvite hunden.

Siden hunden er svart, kan den skjule gen for brunt.

Brun/hvit/tan - a(t)a(t)bb
Enkelte springere er lever/hvite/tan. Tan-tegningene sitter over løynene, på kinnene, under ørene, under halen og som små brune spetter nederst på bena og på snuten.

En tan farget hund vil bare gi tan-fargede valper dersom den parres med en annen tan-farget hund. Og alle avkom etter en tan-farget hund bærer gen for tan - a(t). Selve hovedfargen, brun, nedarves lik den brun og hvite hunden.

En brun/hvit/tan hund parret med en annen brun/hvit/tan hund vil bare gi brun/hvit/tan valper.

Det er mulig å regne ut sannsynligheten for en viss fargefordeling i et kull med springervalper
Her er et eksempel:

En oppdretter har en svart/hvit springertispe som hun ønsker å ha valper etter.
Tispen har ikke hatt valper tidligere. Far til tispen er svart/hvit og mor til tispen er brun/hvit og tan. Ingen av tispens kullsøsken er tan-tegnet.
- det vi vet da er at tispen MÅ ha genkombinasjonen Aa(t)Bb
- A fordi hun ikke har tan selv, a(t) fordi moren er tan og gir dette genet videre til alle sine valper, B - fordi hun er svart, og b fordi mammaen er brun og gir dette genet videre til alle sine valper.

Som far til valpene lurer hun på å bruke en svart/hvit hannhund. Begge foreldrene til denne hannhunden er svart/hvite og alle hans kullsøsken er også svart/hvite. Hannhunden er far til 4 kull fra før, totalt 25 valper. I ett av kullene er det to svart/hvit og tan valper, i et annet av kullene er det en brun/hvit valp. De øvrige 22 valpene er svart/hvite.
- det vi vet er at hannen MÅ ha genkombinasjonen Aa(t)Bb
- A fordi han selv ikke er tan, a(t) fordi han er far til en tan-valp og siden tan-valpen må ha genkombinasjonen a(t)a(t) må dermed pappa være værer at tan-genet. B fordi han selv er svart, b fordi han er far til en brun valp og siden en brun hund har genkombinasjonen bb må pappaen ha gen for brunt, b.

Begge foreldredyrene har altså genkombinasjonen Aa(t)Bb

Når det lages kjønnsceller splittes alle genparene.
Her er det to genpar som splittes i fire mulige kombinasjoner: BA, Ba(t), bA og ba(t)
Dette gjelder både far og mor. Far er plassert på de gule feltene bortover og mor er plassert på de gule feltene nedover. Når det lages valper smelter en kjønnscelle fra far sammen med en kjønnscelle fra mor. Mulig kombinasjoner er vist i de hvite midtcellene og fargen valpen får er skrevet under

Fordelingen på valpenes farge blir slik:
Svart/hvit - 9 deler = 56,25%
Brun/hvit - 3 deler = 18,75%
Svart/hvit/tan - 3 deler = 18,75%
Brun/hvit/tan - 1 del = 6,25%

Men dette er en fordeling som vil vise seg dersom det gjøre hundrevis av lignende kombinasjoner og det blir tusenvis av valper. I ett valpekull på 3-9 valper vil fordelingen bli en helt annen, men %-vis sjanse for at en valp f.eks. blir brun/hvit/tan i en slik kombinasjon er 6,25%