|
Valpedagbok
fra parring til valpene er leveringsklare 8 uker gamle
Alle valpene er solgt, bortsett fra Smilla som vi beholder selv |
|||||||||||||||||||||||||||
| Foreldre | |||||||||||||||||||||||||||
|
4-5 mndr
|
|||||||||||||||||||||||||||
|
3-4 måneder
25. januar 30. desember I går var Smilla med på kjøpesenteret. Alt gikk kjempegreit bortsett fra at det var noen små folk der med pels på (les barn med pelskåper, sko med pels på og hetter med pels på). DE var litt rare så vi måtte hilse på og undersøke fra topp til tå. Heldigvis var det flere som syntes Smilla var søt slik at hun fikk hilse på dem. Ellers er Smilla supersosial. Vi gik kden åpne trappa og tok heis. Så gikk vi den åpne strekkmetalltrappa ute som hun ikke turte å gå sist. Første turen måtte jeg lokke opp, andre turen var no problem :-) Nå føler jeg at det er lettere å rose og belønne henne også. Hun har skjønt poenget. Silas er nå på 1/16 del kortison. Det har kommet to små kviser på snuten, men er det ikke verre enn dette er det bagateller. Han virker i all fall sprek som ei loppe. Prøver å smøre litt for å holde huden myk. I dag har dagen startet
med kloklipp. FORFERDELIG mente Silas. Slikt noe går da ikke an! Men
vi ble enige. Smilla protesterte også - men ikke like ille. 27 desember Begge har hatt ordentlig juleklipp i dag på trimmebordet. Klipt labber for første gang mens jeg er alene. Litt krig med Smilla, men ingen store ting og hun satt faktisk ganske så stille når jeg klipte m tynnesaks rundt øregangen. Men Silas ville IKKE! Måtte feste han i kjettingen i taket for å ha sikkerhetssele på dersom jeg mistet taket. Han var tenkt å stupe ned fra bordet. Men etter å ha diskutert litt og sagt at springere faktisk MÅ klippes både her og der, kapitulerte han og satt ganske så stille. Så lenge de kjemper får de kave på og med en gang de roer seg ned får de masse ros og kos. Kunsten er å være bestemt men vennlig og ikke vike en millimeter, men samtidig ikke sette større krav enn at de klarer å mestre dette. I morgen skal vi på fint besøk hele veien til Voss, så vi må jo pynte oss... Det begynner nå å komme igjen litt hår på snuten, rundt øynene og rundt øregangen til Silas :-)
27 desember |
|||||||||||||||||||||||||||
|
12.uken
17. desember
16. desember Siden jeg føler at Smilla og jeg trener å leke mer og gjøre ting sammen, fikk Smilla være med alene ned i fjøsen etterpå. Der lekte vi litt med fille og da tok hun helt av og både ristet og knurret. Fikk henne til å komme tilbake med filla et par ganger for å fortsette leken, men et spark fra en hest og hun mistet konsentrasjonen. Så trillet vi ball. Hun raste avgårde etter. Var litt nølende på oppplukket første gang, men kom flott tilbake i full galopp. Jeg roste og belønte at hun kom galopperende med fint grep rett mot meg. Men hun skjønte ikke hva som skjedde første gangene. Men ganske fort så skjønte hun at jeg var uinteressert i ballen og ville ikke ha noen jakt på den. Da kom hun rett inn og fikk ros og godbit. Vi hadde også et lite søk etter ballen. Hun mistet ganske fort konsentrasjonen da det ble litt vanskeligere enn jeg hadde planlagt, men uten at hun oppdaget at hun fikk hjelp fant hun igjen ballen og fikk ros og godbit.
14. desember Han spiser som en hest og er i rundeste laget, Smilla er ikke glad i mat så når jeg prøver å lage maten litt ekstra smakelig til henne, blir han jo enda rundere.... Begge valpene har vært med på posten i dag. Begge vil veldig villig inn i bilen. Står på to og prøver å komme opp i buret. Er helt stille når jeg kjører. Silas får være med først. Han går som en prest i bånd. Holder seg hele tiden rundt mine bein men virker veldig trygg. Er veldig lett å få kontakt med og godbiter er TOPP! Møter en mann på kiosken som vil klappe han på hodet. Det synes han er litt ubehagelig (har blitt nok tatt i av menn når han var syk...) men han er ikke redd og en godbit gjør underverker. Overrasker utrolig positivt med å gå opp hele den åpne og meget luftige strekk-metalltrappen som svinger seg på utsiden av kjøpesenteret. Det er en svingtrapp som mange voksne hunder vegrer seg for å gå. Og han er superlett å rose og belønne. Han er så glad at han vet ikke hva han skal gjøre når han får ros og en godis. Når vi kommer tilbake til bilen hører vi Smilla lang vei.... Å gå med Smilla er helt noe annet. Ikke til å tro at de er kullsøsken. Hun virrer rundt som et helikopter i bånd. Ser alt og alle, skal løpe bort til og etter alle og skal hilse på alt og alle. Men hun har ikke den samme kontakten og samarbeidsviljen og hun er ikke liker sikker på seg selv. Hun klarer ikke å gå på toppen av spiraltrappen. Hun kommer vel halvveis, men da er det stopp. Bærer henne opp og ned har hun ingen problemer med. Det er det å gå oppover og se alle hullene. Oppå risten på toppen synes hun også det er litt skummelt. Noe å jobbe med, med andre ord! Må også være flinkere til å leke med dem! Vel tilbake til bilen snorksover Silas i en krøll, men han har en meget klar og strek stemme da han ser at vi kommer og vil være med oss... |
|||||||||||||||||||||||||||
|
11.uken
12. desember Her hjemme er valpene supermodige. Får være med å selge hundemat, er i stallen, går åpne trapper, er med å støvsuge, men de trenger å oppleve mer alene hver for seg. Av og til slipper jeg "tilfeldigvis" ned en matskål i metall eller en blikk-boks. Passer på at jeg har noen godbiter oppi slik at smellen forbindes med noe positivt. Denne treninger virker til å fungere svært positivt.
10. desember Eller er det livat å ha to valper! Det er ikke grenser på hva de to finner på... Vi har trent mye miljøtrening der de har kjørt bil, hilst på fremmede hunder, gått i bånd på kjøpesenteret, vært på besøk hos barn osv. Begge to klarer seg utmerket. Smilla har sine sterke sider, Silas har sine. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
10. uken
4. desember Smilla og Silas har nå flyttet inn. Rettere sagt Silas sover fremdeles på soverommet og til tider puttes de begge tilbake i hundehuset slik at både tobeinte og eldre firbeinte får noen minutter stillhet.... I går fikk de begge diagnosen AD/HD.... Og de ble kalt duracell 1 og 2. De løp og løp og løp. Herjet kontinuerlig hele dagen. I går kveld fikk de hilse på den store golden hannen som bor i nærheten. Begge taklet det fint. I dag har de vært litt roligere. De har tuslet med meg rundt omkring på gården. Fôret kaniner og hjulpet til med å brette og rulle sammen presenning. Smilla gikk da helt amokkoloko, raste rundt, ble med å brette og syntes det hele var festlig. Silas er ikke "skuggeredd" han heller, men tok det hele litt mer med ro. Så har vi ruslet rundt traktoren som stod og gikk. Begge løp rett under traktoren uten å vise noen som helst usikkerhet. De løper nå også opp og ned trapper, men jeg passer dem for de åpne trappene der de kan falle mellom trinnene. Dagens gla'melding er
at Silas nå VIRKELIG er på bedringens vei. Han ser ikke så pen ut
for det faller mye pels av rundt øyne og lepper nå, men som dyrlegen
sier: Det er bedre å se mindre pen ut og være frisk enn å være syk
men se pen ut.... :-) Dette trener vi på:
Takle ulike lyder som traktor og presenning og spade, støvsuger,
vaskemaskin osv. Takle ulike underlag som trapper, rister og
presenning. Hilse på fremmede mennesker. Lær seg navnene sine. Passe
på at de ofte får ut og tisse. Hilse på fremmede, snille hunder.
Stå på bord og få pelsen stelt. Klippelyd rundt øret. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Desperados
X-port (Solo)
Desperados
XO
Desperados
Xavier (Bayaz)
Desperados
X-file (Luna)
Desperados
Xmilla (Smilla) Desperados
Xilaz (Silas)
Hann 2 - Desperados X-port Xolo
Hann 3 - Desperados XO
Hann 4 - Desperados Xavier (Bayaz)
Brun tispe
Svart tispe |
|||||||||||||||||||||||||||
|
9.uken
26.november Det er utrolig hvor mange færre tre er enn seks - faktisk mye mindre enn halvparten! Meningen var at jeg skulle ha igjen de to jentene for å se litt på dem hvordan de utvikler seg og så velge hvem som kanskje blir igjen her, men av og til blir planene annerledes enn det man tror. For hann 1 er jo også igjen.... Han ser fremdeles ille ut - men det er faktisk mindre byller i hodet nå selv om kraterne og gangene etter alle byllene i munnvikene og på hodet som har vært der. Humøret er ganske så bra, men ørene plager han en del. Men han leker og herjer med de to søstrene, selv om han ikke har samme utholdenhet. Feberen er også borte, ser det ut som. Men han trenger virkelig tid til å komme seg!!! Noe bilde legger vi ikke ut nå, vi venter til han forhåpentligvis er bedre. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
8. uken 21.
november Men de andre ble VIRKELIG sjekket fra topp til tå. aldri har jeg fått et valpekull sjekket så grundig! :-) Og godt er det. Men ingen ting å bemerke på noen av dem. Guttene fikk også pass, så nå er alle reiseklare alt etter hvilken hanne Anne bestemmer seg for. Vel hjemme fikk jeg ikke mye mat i hann 1 (Nå må den gutten få et navn også! Vi kaller han Einar og Småtten, men han må få seg et ordentlig navn snart... ). Følte at ørene og den gjenstørknede pelsen rundt munnen plaget han, så det ble en ny tur i badekaret han og jeg. Etterpå har han vært sprekere enn på lenge! Spist en god del (han får mange små måltider) og til og med prøvd å leke med labradoren Bonzo. Så jeg føler at det er litt fremgang! 19.
november De andre 5 er nå noen rabbagaster!!! De har fått vært ute så lenge som jeg turte i strålende sol og 0 grader. Så har de vært inne og har hjulpet til med diverse husarbeid. Beskjæring av alo vera er et hett diskusjonstema for tiden.... De har fått hilse på den svarte labradoren Bonzo og synes de ALDRI får nok aktivitet og oppmerksomhet...
18. november
17. november
Hann 1 Ikke helt i form, men appetitten er på topp og en skål med valpemelk smakte slik at vi fikk tatt et ståbilde uten å røre hodet hans.
Hann 2 poserte villig
Hann 3 - hadde ikke lyst til å stå stille!
Hann 4 hadde det også travelt. Det er så MYE annet morsomt som han gjerne skulle ha gjort før han sovnet
Brun tispe var villig med på å bli stilt opp
Svar tispe - ikke helt samarbeidsvillig.... Har ikke helt tid til å stå stille, hun.
Hann 1 må snart være Norges mest sosialiserte valp. Han bor inne, er med på alt og er en utrolig trivelig fyr som tilpasser seg det å bo uten småsøsken, bare mamma, tante og storesøster. Hele familiens kjeledegge har han blitt!
Hann 2 har DET bedårende uttrykket!
Hann 3 er storsjarmøren. Og en beinstamme som en clumber hadde blitt missunnelig for
Hann 4 minner meg om gamle "Mattis" i hodet (Teesview Teleman). Kanskje ikke så rart for de samme blodslinjene finnes jo bak.
Den brune tispen forandret helt uttrykk etter at hun ble klipt. Fra å nesten se ut som en working ble hun veldig springer og minner meg om noen av søstrene til Chelly og bestemor Odessa i uttrykket
Svart tispe er kullets lille luring. Ser nesten ut som en blue roan cocker spaniel.
16. november 15. november Valpene er 7 uker gamle i dag og jeg hadde gledet meg til å ta nye oppstilte bilder. Isteden er jeg utslitt, men faktisk også lettet, for nå er diagnosen på valpen klar. Det er valpefurunkulose. Hann 1 er ikke spesielt pigg, men spiser heldigvis ganske godt (valpemelk og maizennavelling med egg) og gjør sitt beste for å bli frisk igjen. Han har fått en liten byll på snuten og er forferdelig hoven rundt øynene, har store lymfeknuter i halsen og nå også bak i lår. Han får spesialbehandling og har fått sove i min seng i natt. Nå ligger han i egen seng inne i stua og får bruke all energi til å komme seg igjen. Prognosen er god, heldigvis. Og han er så flink. Sier i fra at han må ut og tisse og så bæres han ut, tisser, bæres inn igjen og sover videre. Heldigvis virker de andre valpene helt pigge og fine! Og de krever jo også sitt! I morgen er det politiets valpetest, og de får en hann mindre å teste enn det som var planlagt... Men det er nok det minste problemet! |
|||||||||||||||||||||||||||
|
7. uken 14. november Om morgenen er valpen mye piggere, har ingen feber, men fremdeles store lymfeknuter. Men om kvelden snur det og han blir fort mye dårligere. Trolig fordi virkningen av den første kortisonen han fikk nå går ut. Så han blir satt på ny kortison i tillegg til antibiotika. Sukk. Det finnes ingen ting verre en syke barn og valper! 13. november Oppdaget at det var mer verk i øynene på hann 1 og at en lymfeknute i halsen var forstørret. Han fikk dermed sin første kjøretur til veterinærklinikken i Sogndal. Han hadde store lymfeknuter, store mandler, betennelse i øynene og litt feber. Ble satt på kortison og antibiotika, men skulle bare fortsette med kortison da vet trodde det var en halsbetennelse, ikke valpefurunkulose som lå i mitt bakhode. 12. november Tiden går med til jobb og å miljøtrene valpene samt VASKE. Utrolig hvor mye som kommer ut av de små valpemagene.... Om kvelden oppdager jeg ørlite betennelse i øyet på hann 1.
11.november
Valpene vokser med storskritt
Over: Hann 1
Film av X-kullet på
fjøsbesøk nesten 6 uker gamle |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Valpene 6 uker gamle
Hann 1 (valpemelk er godt!) Hann 2
Hann 3
Hann 4 (hm... melka står DER borte...)
Brun tispe
Svart tispe
Hann 1
Hann 2
Hann 3
Hann 4
Brun tispe
Svart tispe |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Femte uken 1.
november
Valpene er 5 uker gamle i dag
26. oktober Valpene vokser med stormskritt. Ennå har de ikke den store interessen for leker, men de begynner å leke med hverandre og de andre hundene. De begynner også å bite i mine bein.... De har nå byttet den lille valpeskålen ut med takrenne-skål. Det fungerer som vanlig utmerket :-) |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Fjerde uken
23. oktober Første valpen har vært på besøk opp i stua. Fra nå vil jeg ta en og en valp med opp slik at de får venne seg til lyden fra TV osv. Nå løper valpene rundt over store deler av kjelleren og de utvider stadig radiusen sin! Hele dagen står radioen på og fra nå av er besøkende velkommen. Vezla (som var redd W-valpene) fungerer nå utmerket sammen med disse valpene. Hun virkelig koser seg sammen med dem når mor lar henne få lov. I kveld fikk hannen som var med opp lov til å sove i armkroken også. 22.oktober: Valpene trenger nå mer plass og har flyttet på vaske/trimmerommet som ligger vegg i vegg til mitt kontor. Dette er en helt ny verden for dem, så etter å ha spist frokost og vandret litt rundt på det nye rommet sovner de som steiner på teppet under trimmebordet. De skal snart få seng å sove i, men venter litt med det til de klarer å krabbe over kanten selv og ikke blir liggende på gulvet. Vezla har fått være med på hele flyttingen og i dag viste hun tegn til å ville leke med valpene. Valpene begynner nå å vifte med halene og ta litt kontakt. Tenner får de også. 21. okt: Ordentlig SULTNE valper i dag! De kastet seg over maten og alt forsvant ned! Utrolig for en utvikling. Og i dag prøvde de første å titte over kassekanten. I dag har valpene begynt en ny lek - ake over mamma-leken. Chelly sovnet midt i kassen og valpene kravler over henne og sklir ned på andre siden som små otere. De har nå begynt å få mat i skål to ganger for dagen, og det medfører at minst like som puttes inn kommer ut igjen - og nå plukker mamma IKKE opp etter dem... Bra jeg har ny vaskemaskin. Men mange "uhell" kommer i den delen av kassa der det er aviser, ikke tepper, så de prøver så godt som de kan å holde det rent der de sover. Enda har jeg ikke sett noen haleviftig og forsøk på å ta kontakt med meg, men det er snakk om bare dager.
18.
oktober |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Tredje uken
Vel hjemme fra jobb laget jeg første måltid med Starter til valpene + litt kjøttdeig og valpemelk. 4 av dem er noen tykke griser på over 1,5 kg, men de to minste er noe lettere og ikke så veldig mye over 1,1 kg. Og ganske riktig. Den svarte tispa sa nammenam og kastet seg over skåla, den lille hannhunden spiste sin porsjons mens de andre snorksov og orket knapt å løfte på hodet... Chelly får så mye mat hun vil og lager bra med melk. siden Sjur er hjemme får hun også mat midt på dagen, men de to minste blir nok henvist hele tiden til de dårligere spenene av de større søsknene. Jeg har brettet teppet sli kat en tredjedel av kassa nå er dekket av aviser, og de har allerede begynt å skjønne at de kan gå dit for å gå på do og så sove på teppet. I dag har Vezla og Qandis fått snuse på valpene for første gang. Begge to var veldig nysgjerrige og snuste fra topp til tå til topp igjen. I dag har valpene tatt neste skritt på veien til å bli store hunder - det har blitt hundelyder i dem! Fra å smågrynte og pipe har de i dag for første gang laget bjeffe og knurrelyder. Og de beveger seg nå så mye og har blitt så store, at beskyttelseskanten oppi kassa er tatt bort. To uker og en dag gamle og valpene eksploderer i utvikling! I dag reiste flere seg og gikk rundt da mamma hoppet oppi kassen etter å ha vært ute en tur. Chelly har nå lange pauser borte fra dem. Og i dag ser jeg store tisseflekker og bæsj som de nå klarer å gjøre i fra seg uten hjelp av mamma. Magene er MYE bedre. Det er et par av de store som har vært litt løse - for grådige kan jeg tenke meg. Men zoolac har fikset det. Men den siste tingen som har skjedd i dag er ikke like hyggelig - vaskemaskinen døde! Kan ikke skjønne det - hun har vel bare vasket 1000 valpetepper og hundetepper fulle av hår pluss litt til + mye arbeidstøy i tillegg til slik vanlig vask. Men ny maskin er allerede på plass - for uten vaskemaskin duger en oppdretter ikke! Synes det henger valpetepper til tørk overalt i huset... Vetbed teppene tørker utrolig fort, og er helt supre, ikke minst for valpene. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Andre uken
I dag er valpene akkurat to uker gamle. Alle er oppå beina. Alle har fått øyne og de har så vidt begynt å utvikle seg som små sosiale vesener med interesse for andre enn seg selv. Så i dag to valper som prøvde å "bite" i sin mamma. Bite er vel relativt - for tenner har de ikke ennå... Men jeg oppdaget også at et par av de største og mest grådige valpene var blitt løse i magen i dag. Trolig har de forsynt seg vel mye av mammas melk og kanskje har melken inneholdt ett eller annet som de små valpemagene har reagert på. Så for første gang har det ikke vært gullende rent i kassen. Men nå er valpene kammet, teppet er byttet og valpene har fått en liten porsjon zoolac. Chelly får nesten fri tilgang til mat, så det er sikkert rikelig med mat.
Den lille svarte tispa vokser ikke fort nok. Hun er livlig og VIL ha mat, men de store søsknene bare feier henne bort dersom hun har tatt en av de beste spenene. De er så mye tyngre at hun blir en lettvekter i konkurransen. Ikke at det er noe å bekymre seg for, men for å hindre at forskjellen mellom den minste som knapt har doblet fødselsvekta si til den største som snart har tredoblet vekta si, blir enda større. startet jeg å gi tilskudd i dag. I dag er hun 11 dager gammel, fortsatt blind, men med MATVETT. Jeg laget klar en stor porsjon melkeerstatning, syntes jeg, hadde det oppi en liten skål og tok tispa på fanget. Hun formelig stupte oppi. Nesa virket og munnen var i full gang med å lepje i seg melk før tunga var i kontakt med melka... Livskraft har hun i hvert fall! Hun fylte magen med melk - deilig sa hun. Spurte også om den minste hannen ville ha, men han sa tja, kan smake men vil ikke ha mye. Tydelig at han får nok morsmelk nå. Men lillemor var sulten, ja. Hun spiste til magen med stor og rund og hun nesten sovnet med hodet oppi skåla. Men da mamma fikk komme ned umiddelbart etterpå, var hun absolutt klar for en porsjon mat til! Tidlig i andre uken fikk valpene ormekur sammen med sin mamma. I dag er valpene 10 dager gamle og de begynner å gå på beina sine. Ikke for å være sosiale, men for å skynde seg til beste spenen når mamma kommer. Det begynner nå å bli bitteliten åpning i øyekroken, men valpene er fremdeles blinde og døve. Men nå kommer både hørsel og syn litt etter litt. Den svarte tispa er nå oppe i 600 gram, så da har snart alle valpene doblet fødselsvekta si, noe friske valper skal gjøre i løpet av sin andre leveuke.. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
1. uke
Filmen av valpene ei uke gamle Dagen ble "feiret" med første kloklipp samt veiing. Den ideelle valpen dobler fødselsvekta si i løpet av andre leveuke - her har en av valpene faktisk doblet vekta i løpet av første leveuke... Valpene var litt under snittet mitt født, men er nå litt over snittet 1 uke gamle. Ikke så rart i og med at Chelly er en dyktig mor og de er bare 6 til å dele på maten. Den minste hannen har vokst godt, men jeg ser nå at den svarte tispa ikke har vokst like fort som de andre. Ikke rart hun blir ordentlig forbannet hver gang hun mister spenen sin - temperament og kamplyst har hun i hvert fall! Nå er det ikke lenge til at jeg kan gi tillegg. Og hun er jo hele 120 gram tynge enn det halvsøster Vezla var på samme alder - og hun har da blitt stor og kraftig nok :-)
|
|||||||||||||||||||||||||||
|
6.dag
Her går alt bare bra. Valpene er som trillrunde pærer og Chelly virker sprek som en loppe. Hun skal slutte på medisin i dag. Nå begynner hun å kunne ta seg små ferieturer ut for å være med å fôre kaniner, tigge litt mat ved middagsboret osv. I går kveld måtte jeg ta den vanskelige beslutningen for hvem som skal få valp og hvem som jeg dessverre ikke har valp til denne gangen. Dette er forferdelig vanskelig og tro ikke at jeg gjør det med enkelt hjerte... SÅ mange trivelige folk som ønsker seg springer! Slik det er nå vil bare en av valpene, en hann, gå til en familie som ikke har hatt springer tidligere, men som har gordon setter og hatt golden og newfoundlandshund. Den vil etter planen bli brukt til litt forskjellig fra litt småviltjakt og agility mm. En hann skal til Danmark og skal forhåpentligvis bli jakthund der og vises frem dersom den blir god nok til det. Han vil bo sammen med en hel springerfamilie. En hann skal bli narkotikahund - med mindre valpetesten ved 7 uker viser et kull full av bare små fløtepuser :-) Eier har en godkjent springer som nå snart er pensjonist. Og en hann skal til en familie som har mistet alle sine tre springere på grunn av sykdom og ulykke i løpet av et knapt år. En tispe blir her - i hvert fall foreløpig og en flytter kanskje til sin pappa i Sverige. Men mye kan skje ennå! Bitt og testikler, eksteriør og oppførsel, helse og utvikling generelt. En valp er og blir et genetisk sjansespill og dessverre er det ikke vinnerlodd hver eneste gang. Men mye avhenger også av meg som oppdretter, stellet jeg gir valpene, hvilke erfaringer de får med seg i bagasjen, hvordan mamma og pappa er og ikke minst hvordan den blivende valpekjøper tar i mot sitt nye familiemedlem. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste, både før levering og ikke minst etter at valpene er levert. Det å holde kontakten med valpene og hjelpe til der det er mulig, er jo halve moroa for meg som oppdretter! |
|||||||||||||||||||||||||||
|
5. dag
2.
oktober
Hann 1 - kjennetegn brei brun krage på høyre side, smal krage på venstre og stripe ned venstre lend.
Hann 2 - kjennetegn bred hvit krage, er oppbrutt på ryggen, har rute i panna. Har den mørkeste brunfargen.
Hann 3 - kjennetegn hel brun rygg, smal hvit krage
Hann 4 - kjennetegn hel brun rygg med stripe litt nedover på toppen av ryggen, hvit krage, hvit stripe ned på høyre side, brun høyre albue
Brun tispe - kan skilles fra alle andre på den hvite kroppen med bare en brun stripe langsetter
Svart tispe - den eneste svarte i kullet. Bred venstre krage. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
4. dag
Alt går kjempebra og i dag fikk jeg tatt sporene på den ene hannen som hadde sporer. Sjur (og dyrlegen) kom igjen fra jakt, og jeg har vært på jobb siden jeg nå hadde valpepasser. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
3. dag
Alt er stille og rolig. De største valpene har alt lagt på seg 100 gram. De minste "bare" halvparten. En forskjell på 100 g i fødselsvekt utgjør MYE når man skal kjempe om de beste spenene, men jeg hjelper til slik at dem inste får de beste spenene hver gang Chelly har vært ute for å spise eller gå på do. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
2. dag
Det ble ikke fotografering av en og en valp, men her er alle samlet som perler på en snor! Chelly måtte en tissetur ut i løpet av natta, ellers har det vært stille i kassa. Valpene spiser og sover og virker veldig fornøyde. Og gjett om jeg ble lettet da termometeret viste 39.1 i dag :-) Og minste valpen har også begynt å klatre oppover i vekt. Planlegger fotografering av de små i løpet av kvelden. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
1. dag Utpå kvelden fikk Chelly mer matlyst gikk frivillig fra valpene for å tigge pizza. God matlyst er alltid et godt tegn! Men temperaturen var fremdeles over 40 grader. Chelly har vært ute i den flotte høstsola og gjort fra seg. Fikk løpt litt og gått ordentlig på do. Magen var kjempefin, heldigvis. Selv om temperaturen fremdeles er for høy så virker hun i ok form. Har sjekka vekten på et par av de minste valpene. Den brune tispa har gått opp fra 360 til 370 g. Hann 3 fra 340 til 380! Hann 2 ligger fremdeles på 300 gram, men det er ikke dårlig det heller for ofte går valpene litt ned første døgnet. Men jeg skal passe litt ekstra på han slik at han ikke alltid får de dårligste spenene. Temperaturen er sjekket, og den var som fryktet for høy, 40.5 grad. Min faste dyrlege har reist på hjortejakt med Sjur, men jeg fikk heldigvis medisin til å ha i bakhånd dersom det ble komplikasjoner. Chelly er fremdeles pigg, men er nå satt på antibiotika og jeg har veterinærvakta i bakhånd dersom tilstanden ikke stabiliserer seg. Valpene suger og trives, så det er ingen krise ennå. Chelly er en kjempeflink mamma som tar alt med stoisk ro. Jeg var alene da jeg skulle bytte underlag i kassa, men jeg byttet bare halve kassa først, la på teppe, flyttet valpene dit og ba mamma flytte seg også. Da krabbet hun forsiktig over, la seg rolig ned og lot valpene amme videre mens jeg byttet underlag i resten av kassa. Så kom beskyttelseskanten på. Hun har nok vært sliten selv, for hun har sovet som en stein i natt hun også etter å ha spist havrevelling og fått litt zoolac for å forhindre diarre. Men valpene virker runde og fine og ligger der med sine godlyder, valpelukter og typiske valperykninger. Selv våknet jeg og føler at jeg i mitt tidligere liv må ha blitt påkjørt av toget.... Har nummerert hannene etter den rekkefølgen de ble født. Tispene er jo så lette å kjenne i fra hverandre. Men Anne er observant og oppdaget at jeg hadde byttet om på den minste hannen og den svarte tispa i går :-) Godt jobba! Har nå oppdatert billedtekstene under og skal prøve å lære meg forskjellen på de tre mørkeste hannene. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Fødsel 27. september
Fra venstre den svarte tispa, hann 4, hann 3, så ligger hann 2 oppå den lyse tispa og lengst til høyre hann 1.
Den brune tispen er den lyseste valpen. Riktig så pent tegnet, er hun!
20. 00 Trodde jeg skulle fått sovet litt, men den gang ei. Er vel for trøtt til det... Så derfor ble det tatt bilder av valpene :-) 14.15 Puh... Enkelte ganger er det ikke greit å være oppdretter.... De to siste valpene, en brun hann og ei brun tispe. Store og fine valper, men begge var døde da de kom ut. Ikke var det mer enn to timer fra siste levende valp og ikke var det mer enn 30 min etter at vannet gikk på den ene, langt kortere på den andre, men noe gikk galt likevel. Skal jeg være glad for noe så er det at jeg slapp keisersnitt. Chelly fikk litt oxytocin, glukose og kalsium. Nå får vi hygge oss med de 6 valpene som vi har i live. De er i full gang med å die og er livlige som bare det. 09.43 Brun
hann 400 gram - Hann 4 09.36 Morkake 09.25 Brun
hann 340 gram - Hann 3 08.30 Svart
tispe 400 gram Etter at Chelly kom oppi kassa hvilte hun en time. Så kom en morkake. Men da det gikk en time med litt småveer og ingen valp, ble jeg litt småstresset. Men Chelly visste hva hun skulle gjøre. hun gikk frivillig ut av kassen da jeg ropte på henne og så jogga vi en tur rundt huset. Ikke lenge etterpå var valpen ute. 06.50 Så langt har fødselen gått veldig greit uten problemer slik som sist. Rett nok mangler alle morkakene ennå - men de kommer etterhvert. De tre første valpene kom i sofaen... :-) Men nå er mor og tre barn flyttet opp i valpekassen 06.36 Brun
hann 300 gram - Hann 2 06.15 Brun
tispe 360 gram 05.33 Brun
hann 360 gram - Hann 1 05.00 Første pressveene |
|||||||||||||||||||||||||||
|
Oppblokking 26.
september 13.20: Lite nytt bortsett fra at Chelly har laget seg et flott hi under verandaen. Været er mildt og mot normalt så regner det ikke, så det er sikkert ikke dumt å ha valper ute i hagen :-) Og en ting til - jeg HAR Chelly under kontinuerlig oppsikt, men slike skriveleifer oppstår fort når man skal skynde seg.....
Oppblokking på gang! 25.
september |
|||||||||||||||||||||||||||
|
8-9 drektighetsuke 60
dager fra første parring
|
|||||||||||||||||||||||||||
|
7-8 drektighetsuke Magen VOKSER! Nå på 7,5 uke er hun 76 cm i livmål som er 2 cm mer enn hun var på 8 uker sist.... Chelly vil nå gjerne ha spesialservering. Rent tørrfôr er liksom ikke tingen. Og hun må ut en tur for å tisse hver eneste natt... Nå kan jeg kjenne de første bevegelsene fra valpene. Chellys mage er som en liten levende "puppe". 7 uker på vei og begynner å se ut som en liten pære. Det er tungt å hoppe ut og inn av bilen og i dag tidlig var ikke maten like god som den har vært. Så i dag innførte jeg tre mindre måltider for dagen. I forhold til sist gang hun var drektig er hun mye flinkere til å spise valpefôr - men det må være slik med laks :-) |
|||||||||||||||||||||||||||
|
6-7 drektighetsuke Egentlig er det lite nytt - bortsett fra at magen eser så jeg kan se det fra dag til dag. Mat er nå KJEMPEGODT og hun kaster innpå en stor porsjon valpefôr to ganger for dagen. Så får hun også en liten godbit stikkende slik her og der... 6 uker på vei og nå vises magen TYDELIG. Hun har et livmål på 63 cm og appetitten vokser i takt med magen. Men fremdeles er hun sprek som en loppe, men elsker nå å kose og ligge på fanget, og modererer seg litt i skogen. 7 uker på vei er magen stor og knappe 70 cm i livmål. Det er større enn sist gang, men så har hun også spist bedre denne gangen. Ellers begynner nå Chelly å bære preg at hun er drektig. Puster tungt, magen er stor og hun vil ikke at de andre ligger oppå henne, slik de ellers liker å ligge i klump i sofaen. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
5-6 drektighetsuke 5 uker på vei i dag og magen vokser helt klart! Nå begynner hun å fylle litt i svangene og plutselig er mat godt igjen. Skal nå ta inn valpefôr og forsiktig begynne å blande inn litt. Øker også porsjonen forsiktig. Er det et stort kull er det godt å ligge litt i forkant og blir det mange valper melker hun det ekstra holdet fort av igjen. Og hun får regelmessig mosjon og er langt fra tykk! |
|||||||||||||||||||||||||||
|
4-5 drektighetsuke I dag når Chelly hadde kosestund på fanget føler jeg at magen begynner å vokse... :-) Nå har endelig Chelly begynt å spise litt igjen, men jeg synes hun går på lavgir i skogen i forhold til det jeg er vant til. Å ha henne tuslende rundt beina når jeg går på tur er ikke vanlig kost. Ikke at hun går der hele tiden, men etter å ha løpt og jaktet som vanlig en liten halvtime tar hun seg gjerne en pause og går på tur sammen med meg og lar de to andre galningene seile sin egen sjø uten å følge på. Tiden går fort og Chelly er allerede 4 uker på vei. Appetitten er elendig, så nå er jeg glad at jeg la litt på ribbeina hennes i forkant. Jeg føler også det er litt store rosa patter og hannene synes hun lukter spennende, så jeg er nesten 100% sikker på at hun er drektig. |
|||||||||||||||||||||||||||
|
3-4 drektighetsuke Chelly startet med godt mot på NM-blodspor og gjorde en glimrende jobb uten å gi opp, men da hennes spor lå stort sett utelukkende i grov granskog med bare brune nåler i skogbunnen og det hadde regnet hardt i forkant og etter at sporet ble lagt, ble det ikke nok vitring til at hun klarte å følge sporet med høy nok fremdrift så vi ble stoppet etter 25 minutter. Men hadde det vært et praktisk ettersøk hadde vi da tatt en liten pause i bakken og sporet videre. Og selv om det ble en 0 så er jeg kjempefornøyd over hennes innsats. Og vi ble NM-vinnere i flått-plukking! 9 flåtter ble kammet av umiddelbart etter at vi kom tilbake fra skogen og 5 til er plukket vekk etterpå... Nå begynner jeg også å ane at Chelly er drektig. Det begynner å bli litt rosa patter. Siden hun sist gang spiste så dårlig etter 3. drektighetsuke har jeg denne gangen lagt litt på henne, så nå er hun litt rund. Så får vi se om det blir matvegring denne gangen også... |
|||||||||||||||||||||||||||
|
1-3 drektighetsuke Endelig får jeg satt meg ned og startet å skrive valpedagbok. det er nå snart 3 uker siden jeg var en snartur til Sverige, litt sør for Jönköping, for å møte Eddie. Der var det god kontakt med de firbeinte med en gang, og det ble flere parringer uten noen som helst problemer. Dette fiksa de helt alene og kjapt som bare det. Så husk det du som har tispe med løpetid og IKKE ønsker å ha valpekull.... Eddie var en stram og leken fyr til å være såpass voksen som han er, så jeg tror dette kan bli en meget spennende kombinasjon sammen med Chelly, ikke minst ut i fra de erfaringene jeg gjorde med hennes første valpekull. Men hvert eneste kull er unikt - så ingen kjenner fasiten før valpene er voksne! De tre første ukene er det egentlig lite å se på tispa, men jeg synes Chelly begynner å bli mistenkelig sulten - noe som er et godt tegn. Nå til helga skal vi være med på NM-blodspor, noe som ikke er helt ideelt med ei tispe som er tre uker på vei, men jeg skal gjøre oppholdet hennes i Bergen så bra som det kan få blitt og så får vi ta resultatene som de kommer. Når tispa er 3 uker på vei fester nemlig egga seg i livmoren, og da skal tispa ha minst mulig stress og hun kan føle seg uvel og kvalm i en periode. |
I
dag har Vezla og Q fått kommet inn på valperommet når jeg jobber.
Vezla fikk komme inn først og lå musestille under kontorpulten, mens
Q skjønte at hun burde ligge lavt i terrenget og lå lenge utpå
gangen med hodet inn. Chelly sa ingen ting - men det er MYE som kan
sies gjennom et blikk. Men litt etter litt fikk også Q komme inn, men
må holde seg langt unna valpekassa og ligger musestille hun også -
men samtidig nyter hun at hun får være med meg på kontoret igjen
:-)
Til
høyre to av hannene. Til venstre den minste hannen, hann 2, som er lysest
tegnet men mørkest i fargen og til høyre må det være hann 3.
