Springerens farger

DESPERADO

Spaniel siden 1974
Springer siden 1984

Svart eller brun

Tan-tegninger

De fire hovedfargene: Øverst svart/hvit/tan og svart/hvit. Nederst brun/hvit og brun/hvit/tan

Bare fire hovedfarger - men likevel stor fargevariasjon!

Les mer om
nedarving av pelsfarger hos
hund her

Nedarving av hvite tegninger på hunder generelt og på spaniels spesielt
 

En ganske hvit springer med noen brune flekker - den er "piebald".
Legg merke til at de brune flekkene er samlet på hodet og nær ryggraden og krysset. Dette er de første stedene pigmentcellene kommer til.

En ganske mørkt tegnet, flekkete springer - også denne hunden er "piebald". Legg merke til at den er hvit på snuten. på halsen, i brystet, på beina, under magen og på haletippen. Dette er de siste stedene pigmentcellene flytter seg til.

Desperados Xmilla som nyfødt. Pigmentcellene er ikke ferdig med å bre seg utover ennå og hun har ennå ikke begynt å få de små spettene i det hvite (ticking).

Her er hun 6 uker gammel. De svarte tegningene har blitt litt større og spettene i det hvite begynner å vise seg.

Den svarte fargen har nå fått sin endelige utbredelse. Den hvite stripen i nakken er borte, flekken på halsen har blitt større og vokst sammen med flekken på ryggen , den lille hvite flekken på siden er nesten borte og det hvite på krysset er nesten borte. Spettene i det hvite, spesielt på beina, er nå veldig tydelig. Når en hunder har hel farge på kroppen med lys halsring, sier man ofte at den har sadel.

Desperados Vezla som nyfødt. Hun har et bredt "ku-bless".

Vezla som voksen. Blesset er nå mye smalere, men ennå meget tydelig.

Desperados San Sebastian som valp.
Halve snuten er hvit og han har et ganske tydelig bless.

Samme hund som voksen. På grunn av at pigmentcellene brer seg mer utover og hunden også har svarte spetter i det hvite, er nesten alle de hvite tegningene i hodet borte.

Mange av disse genene er rasespesifikke, dvs. at noen raser har en type gener som styrer utbredelsen av den hvite fargen, mens andre raser har andre. Man har forsøkt å identifisere de genene som gir hvite tegninger hos hund, men ennå uten å ha kommet helt i mål.

Hvite tegninger deles ofte opp i tre eller fire hovedgrupper alt etter hvordan de gir seg til uttrykk på hunden (fenotype).

De fire ulike hovedgruppene:

• Solid eller self, helfarget eller ensfarget (kan ha hvit brystflekk og litt hvitt på snute og poter)
• Hvit underside som også kalles irish spotting
• Flekket eller piebald
• Hvit med flekker – ekstrem hvit piebald.

Fra et befruktet egg til et embryo til en fullt utviklet hund
Pigmentceller som gir farge på hårstråene stammer fra en gruppe celler som utvikler seg til brusk-, bein-, nerve- og pigmentceller. Disse cellene dannes i det området der fosterets ryggrad starter å utvikle seg. Disse cellene forflytter seg så utover på fosterets overflate til hud og hårsekker over hele kroppen. En rekke gener er med å kontrollere at prosessen går som den skal. Dersom feil oppstår blir resultatet mangelfull pigmentering.

Disse cellene forflytter seg først til spesifikke punkter på hodet, og da spesielt til huden rundt øynene og på ørene og til området langs ryggen og utover halen. Dette er typiske steder der hunder som er piebald-tegnet eller ekstrem hvit piebald tegnet har sine få flekker med farget pels. Fra disse stedene sprer cellene seg videre til flekkene møtes og sprer seg nedover kroppen.

Dersom cellene stopper her blir er resultatet en hund med hvit underside eller irish spotting. De siste områdene som pigmentcellene flytter seg til er snute, bryst og tær. Derfor er disse områdene de områdene som selv en helfarget hund kan ha hvite flekker. Spredningen av pigmentceller fortsetter i en viss grad også en tid etter fødselen. Dette ser en tydelig ved at fargede flekker ofte øker i størrelse og hvite tegninger kan bli mindre eller er helt borte noen dager eller uker etter fødsel.

Helfarget - solid
Pigmentcellene har hatt en vellykket vandring og kan gi seg til kjenne gjennom pigment som dekker hele kroppens overflate. Hvit flekk på bryst, snute eller tær forekommer og kan forsvinne under valpeperioden. Fargen er vanlig hos en rekke hunder.

På spanielrasene finnes denne fargen hos amerikansk cocker spaniel, cocker spaniel og field spaniel. Sussex spaniel og irsk vannspaniel er alltid helfarget. Fargen har fått bokstaven S etter solid. Fargen er trolig dominant over alle andre typer av hvite tegninger.

I mange rasestandarder, som hos cocker spaniel, er en hvit brystflekk på en ensfarget hund lovlig, men anses likevel som uønsket. Grunnen til at noen hunder fra linjer med bare helfargete hunder får denne lille, hvite brystflekken er trolig bare en ufullstendig vandring av pigmentceller hos dette ene individet, og er trolig ikke en arvelig egenskap.

Hvit underside – irish spotting
Hvit underside kjennetegnes av hvit pels på labber, bein og bryst, samt eventuelt mage, krage (nakke) og bliss (snute). Foreslått allelnavn er s(i) for irish spotting. Trolig styres hvit underside av ulike mekanismer i forskjellige raser. Hvit underside er lite forekommende på spaniels, men er typiske tegninger på bl.a. collie og shetland sheepdog.

Genene som styrer denne tegningen er ikke helt enkle å kontrollere. Forsøk har vist at dersom man krysser to basenjier eller collier med hvit underside får avkommet også hvit underside, men dersom man krysser to boxere, amerikansk staffordshire eller staffordshire bull terriere med hvit underside, får man ofte avkom med betydelig mer hvitt enn sine foreldre.

Flekket - piebald
En hund som er flekket eller piebald tegnet har større eller mindre fargede flekker på hvit bakgrunn. De fargede områdene er som regel plassert på hodet, rygg og hale. I noen raser sies man at individer som har mellom 20 og 80 % hvit pels er piebald tegnet. Foreslått allel er s(p) for piebald. Mange raser har dette fargemønsteret.

Hos spanielrasene finnes fargen hos amerikansk cocker spaniel, cocker spaniel, field spaniel, engelsk og welsh springer spaniel. Det kan være en glidende overgang mellom piebald og ekstrem hvit piebald. Det er ennå ikke helt avklart om disse fargene styres av forskjellige gener og alleler eller om ekstrem hvit piebald er en variant av piebald.

Tidligere trodde man at hunder med mye hvitt ikke kunne gi avkom med mindre hvitt enn seg selv, men dette viser seg å være en regel med unntak. Det viser seg i praksis at to hvite eller nesten hvite hunder kan gi avkom med mye farge. Dette understreker at nedarvingen av hvite tegninger slett ikke styres av et enkelt gen slik man tidligere trodde, men at den hvite fargen har en kompleks nedarving som trolig er styrt av flere gener.

Det er verdt å merke seg at en hund trenger ikke å bli likt tegnet på begge sider. Hos flekkete spaniels er det ikke uvanlig å se hunder som nesten ikke har fargede flekker på en side og som har store fargede flekker på en annen side. Dette skyldes tilfeldigheter når cellene som gir farge sprer seg utover hundens kropp. Spesielt tydelig vises skjev tegning når hunden blir farget rundt ett øye, men ikke rundt det andre (sjørøvertegninger).

Hvit med flekker - ekstrem hvit piebald
Individer med mer enn 80 % hvit pels sies å være hvit med flekker. Foreslått allel er s(w) for extreme white spotting. Fargede flekker finnes, men disser er som regel plassert rundt ører og øyne. Hundene mangler pigmentceller på hele eller nesten hele kroppen og kan derfor være døve, da det finnes en form for døvhet som er koblet sammen med det å være veldig hvit. Hos spanielrasene finnes denne formen for pigment først og fremst hos clumber spaniel.

Fargen endrer seg når valpen vokser til
Fargecellene er ikke helt ferdig med å vandre når valpen er født. Dette kan man tydelig se ved at de fargede flekkene på kroppen vokser i størrelse og at det hvite blisset på valpens hode blir stadig smalere etter hvert som den blir eldre og det kan til og med bli helt borte. Den største forandringen i pelsfarge skjer fra valpen er født til den er leveringsklar, men også etter at valpen er 2 måneder gammel vil fargeflekkene utvide seg noe.

Helfargete valper som er født med tydelige, hvite flekker på snute, i bryst og på poter kan derfor få mindre hvite flekker etter hvert som fargen brer seg utover. Har valpen i tillegg gener for småflekker (ticking) eller roan, vil disse småflekkene også kunne ”fylle” de hvite kroppsflekkene med farge og hunden vil til slutt kunne se helt ensfarget ut.

Disse småflekkene starter å utvikle seg etter at valpen er født og de har en annen nedarving enn det selve de store, fargede kroppsflekkene har. Erfaring viser at en rød hund med hvite flekker vil vanskeligere kunne skjule sine hvite flekker enn det en svart hund med hvite flekker kan gjøre. Dersom valpen har store hvite flekker når den er eldre enn noen uker gammel, vil disse flekkene trolig aldri bli helt borte.

Dette sier rasestandarden om hvite tegninger på spaniels

Amerikansk cocker spaniel:
Ensfarget sort og andre ensfargete: Litt hvitt på bryst og/eller hals tillatt, hvitt andre
steder diskvalifiserende.

Flerfargete: To eller flere godt avgrensete farger, en av fargene må være hvit. Diskvalifiserende dersom grunnfargen utgjør 90 % eller mer.

Cocker spaniel:
Alle farger tillatt. Hos ensfargete er hvitt kun tillatt på brystet.

Field spaniel
Sort; leverfarget; roan. Alle disse med tan-tegninger. Rent sort/hvit eller lever/hvit er uakseptabelt.

Clumber spaniel
Rent hvit kropp foretrekkes, med sitrongule tegninger; appelsinfarge tillatt. Små flekker på hodet samt fregnete snuteparti.

Engelsk springer spaniel
Leverbrun og hvit; sort og hvit; eller en av disse farger med tantegninger.

Welsh springer spaniel
Kun dyp rød og hvit.

Sussex spaniel
Rik gylden leverfarge, håret går over til en gylden farge i tuppene, gyldent dominerer.

Irsk vannspaniel
Rik rødbrun leverfarge, hvit brystflekk ikke ønskelig.

Ser vi på disse beskrivelsene av farge så ser vi at det er store muligheter for variasjon og personlige fortolkninger.

Hos en flerfarget cocker spaniel, engelsk springer spaniel, flerfarget field spaniel og welsh springer spaniel står det ikke spesifisert hvor stor del av kroppen som skal være hvit – bare at den skal ha fargede og hvite partier.

Alt er derfor tillatt og likestilt i følge standarden fra en farget hund med hvit underside (irish spotting) til en hvit hund med noen få flekker (ekstrem hvit piebald).

Bare hos amerikansk cocker spaniel er det spesifisert at den må ha minst 10 % hvitt for å bli definert som flerfarget, men mengden hvitt kan i praksis være vanskelig å vurdere dersom hunden har mye roan-tegninger. Det står ikke noe sted at en ensfarget field spaniel ikke kan ha hvit brystflekk og litt hvitt på snute og tær, bare at flerfargede hunder skal ha roan tegning i tillegg til sine større, fargede flekker.

Hos sussex spaniel er ikke hvitt nevnt i hele tatt, men bilder viser at noen hunder har en liten hvit brystflekk. I følge standarden bør ikke en irsk vannspaniel ha hvitt i brystet, men når man vet at små hvite flekker hos en ellers ensfarget hund kan skyldes tilfeldigheter og ikke genetisk variasjon, kan dette ønsket virke ufornuftig, spesielt med tanke på hvor liten denne rasen er i antall…

En ting er sikkert – den som vil studere hvordan fargene fordeler seg på flekkete spaniels har mange interessante studier foran seg!

Tommelfingerregel for avl:
To hunder med mye hvitt, gir som regel valper med mye hvitt - men mengden hvitt kan variere fra betydelig lysere enn sine foreldre, kanskje så lyst at fargen rundt øynene og på ørene blir borte, til ganske så mørkt tegnet med hel sadel.

To hunder med lite hvitt gir som regel valper med lite hvitt - men mengden hvitt kan variere fra ganske så lyst tegnet, faktisk ekstremt hvit flekket til ganske så mørkt der fargen også brer seg nedover et bein.