Valpedagbok

Valpenes første leveuke

3. mars: Ny rapport fra valpekassa og enda flere bilder - trykk her

1. mars: Rapport fra valpekassa og flere bilder av valpene - trykk her

28. februar: Fødselen og bilder av de nyfødte valpene - 28 februar - trykk her

Hodebilder av valpene dag 1

Drektighetsdagbok

27. februar
Fødsel: Vezla fikk sine valper 27. februar - nøyaktig 3 uker etter sin mamma!
Det ble 3 hanner og 4 tisper. En hann og en av tispene er tydelig tan. De har også begge sporer. De andre er uten sporer. En hann til kan være tan, men trolig bare tan-bærer. Vezla har det IKKE travelt mellom hver valp. Hun spiser litt, sover litt, ammer valpene og vasker dem vel og grundig. Når valpen har kommet i bekkene jobber hun fint for å få dem ut, men sleit litt med den første som kom bak fram uten pose. Hun er kjempeflink med sine små og fikser og ordner, legger dem til sides i kassen når ny valp kommer, lar de suge og ikke minst så vil hun ha rene valper... Det gikk hele 12 timer fra førstemann kom ut til sistemann - men sistemann kom ut sprek som ei loppe og med en slik press-kraft at han spratt 10-15 cm bortover i kassa da det gikk hull på posen. Og han var så forbanna fordi han var sistemann som fikk mat, at han umiddelbart '"jogget" rundt for å finne en spene. Den som det var verst for var førstemann som kom bak fram og som Vezla brukte litt tid på å få ut. Og Vezla har tatt det hele med stoisk ro etter at førstemann var ute. Hun til og med har spist godt under fødselen...

Vektene varierte fra 300 til 400 gram. Noen har allerede fått navn. Det er de to tan-valpene som skal hete Zultan og Zantana :-)
Og så må en hann hete Zorro, synes jeg og en tispe skal hete Zelda.
 

22. februar: 8 uker på vei har Vezla et livmål på 75 cm og begynner å bli tung når vi går på tur. Hun hopper gjerne inn i bilen og vil være med, men det blir ikke så mye løping og jakting i skogen, selv om Qandis og Smilla løper frem og tilbake som noen jo-joer. På slutten av turen i dag ble det til at hun ruslet i trav ved siden av meg. Men en ting er godt. Hun spiser fremdeles som en hest! Det er ikke noen problemer med å få maten ned, nei. Hun får nå mat 3-4 ganger for dagen slik at det ikke blir så store måltider som skal ned i magen.

7,5 uke - 18 februar. Vezla begynner å bli tung. Hun spiser som en hest, men jeg ser hun synes det begynner å bli tungt når vi går på tur. Hun vil gjerne være med og hun hopper villig inn i bilen fremdeles, men det er slutt på å hoppe og sprette og jakte, slik hun pleier.

7 uker på vei i dag, 15. februar: Vezla er i topp form og måler nå vel 70 cm rundt magen. Hun spiser som en hest og vi begynner allerede å bli spente for fødselen.... :-)

På 26 dager drektighet tar vi ultralyd og etter et raskt skann av en stående tispe ser veterinæren flere fosterblærer med fyll inni - ikke tomme blærer slik som sist gang - og jeg jubler! Men vil ikke si det ennå, for jeg vet jo ikke når det gikk galt sist gang...

Etter hvert blir det ørlite blod i slimet, men ingen ting som ligner en helt vanlig løpetid. Margunn (søskenbarn, veterinær og oppdretter) må tåle mine mange og lange telefoner med all verdens rare spørsmål.... Vi begynner å mistenke løpetid siden hun hovner litt opp. Gode råd er dyre. Jeg hadde egentlig plukket ut en litt annen hannhund (halvbror) enn den jeg brukte sist gang, men har ikke kommet så langt at jeg har spurt eierne om å få låne han. Først ville jeg se om Chelly var drektig - men det er bare ei lita uke siden Chelly ble parret så jeg holder på å bli sprø.... Dersom dette ER løpetid så er hun på 13 dagen julaften. Men er det løpetid? Og er de første dagene løpetid? Jeg tør ikke å ta de store bestemmelsene for å reise 7-8 timer en vei over fjellet med en tispe som jeg ikke vet er høyløpsk - og det midt i jula - føles ikke helt bra. Enden på visa blir at broder Venur må tre inn som konsulent. På lille julaften er Vezla pottsur bare han ser på henne. 1. juledag (ja, hva har man ikke venner til!) er hun ikke så sur lenger, men hun står absolutt ikke! Vezla er ikke den som viser seg frem til de andre tispene i flokken, heller. Så dette skal ikke være enkelt!

Tre dager senere, søndag 28 desember er det julemiddag hos mine foreldre på Voss og Vezla blir med og får hilse på Fokus - samme hanne som hun ble parret med sist gang da hun så sørgelig mistet sine valper etter halvgått drektighet. Else og Fokus stiller opp og jeg kommer medbrakt mange bange anelser. Har aldri vært så usikker på om en tispe er høyløpsk eller ikke, som akkurat nå. egentlig tror jeg at dette er skivebom! Men Fokus slår an tonen og etter litt nøling blir Vezla med på leken og de to ordner en parring helt på egenhånd - 17 dager etter at den første slimingen startet... To dager senere, på en raseplass i Lærdal mens Fokus er på vei til nyttårsfeiring, blir det en parring til.