Desperados Aina - flott jente!!!

14. september
Desperados Alva har fått CK, res cert og 4 BTK
Alva ble stilt av sin eier Sylvelin Andersen på spanielklubbens utstilling i Rogaland for finske Marjo Jakkola.
Vi gratulerer og takker samtidig Hans Hodne som er mester for dette flotte stå-bildet av Alva.

Takk til Denise Fagervik som har sendt meg dette flotte bildet av Desperados Aya.

1. mai
"Tante" STOR gratulasjon til Desperados Alva og Sylvelin Andersen som i dag har bestått både apportprøve i begynnerklasse og åpen klasse i dag!
Dette fantastisk flotte bildet er det Hans Hodne som er mester for. Snakk om action :-)

Kritikkene:

BK: Går raskt i vannet, apporterer effektivt til fører. Normal skuddreaksjon. Meget lovende hund som sikkert vil klare seg i høyre klasser også. Godkjent

 AK: Spor: Finner effektivt viltet etter å ha sjekket sporlegger, og apporterer villig. Avleverer villig til fører.
Vann: Går raskt i vannet, lokaliserer og apporterer effektivt viltet som avleveres i førers hånd. Skuddreaksjon; normal
Meget god hund med høy jaktpasjon og apportegenskaper. Godkjent

Alva beviste også at hun er en ordentlig dual-purpose hund ved å få CK og bli 4. beste tispe på utstilling i Stavanger i går. Vi bøyer oss i støvet! Slik er det en ordentlig springer skal være!

Desperados Aya i farta.

20. desember
Julehilsen fra Pepsi (Lakris / Athena) i Drammen
Hei Inger. Her i Drammen er vi inne i siste innspurt av en travel førjulstid. En herlig tid for en matglad/matgal springer! Mye gode matrester og avskjær som sklir ned i et forrykende tempo! Pepsi er nå blitt en voksen dame på 20 kilo, og overgangen fra schæfer til spinger har vært både utfordrende og morsom.

Jeg kan vel si at mange av "advarslene" om springer har blitt bekreftet :-) Finnes det overhode noen rase som er mer glad i mat? Om den maten ligger i hundeskålen eller ligger på benken spiller egentlig mindre rolle når Pepsi har fått los på herligheten. Og i motsetning til schæferhundene kan hun spise MYE uten at det renner i andre enden.

Etter at jeg fikk Pepsi, har jeg ikke vært ensom, det er faktisk helt umulig å være alene da hun til en hver tid fotfølger meg! Her kan man ikke gå på toalettet uten at man blir forfulgt og hver eneste bevegelse blir observert og nøye vurdert om det var en invitasjon til lek og moro. Så når man er litt sliten av å bli "beglodd" av Pepsi, så slipper man henne ut i hagen for i den tro at man kan få 10 minutter "fri". Men nei, å være ute alene er det kjedeligste som finnes, og det blir tydelig formidlet gjennom en klagesang som får det hardeste hjerte til å mykne.
Jeg har måttet jobbe mye med meg selv i forhold til at Pepsi løper lenger unna meg når noen godlukter kommer i nesen. De schæferhundene jeg har hatt, har holdt seg mye tettere rundt meg enn det springeren gjør. Når vi går på tur (som oftest i tett skog) hender det stadig at Pepsi kommer ut av øyesyn. Jeg blir heldigvis flinkere til å puste med magen og telle til 10! Jeg vet hun er toppen 25-30 meter unna, og alltid er tilbake i løpet av under minuttet. Men bare det å ikke se hunden sin i 10 sekunder har vært en utfordring for meg!

Pepsi er den mest sosiale og omgjengelige hunden jeg noen gang har hatt. Hun gir så klare og høflige signaler til andre hunder, og kommer aldri i trøbbel. Jeg er veldig glad i schæferhunder, men ofte så bråker de mot møtende hunder kun for å være på den sikre siden. Det gikk en lang tid før jeg klarte å slappe av og stole på at Pepsi klarte møtesituasjoner helt på egenhånd uten at jeg behøvde å være engstelig for at det skulle ende i bråk. Dette har gitt meg et så mye rikere hundehold!

Noe vakthund kan jeg nok ikke skryte av at Pepsi er. Her blir alle som kommer inn i huset møtt med like mye entusiasme! Entusiasmen får utløp i at hun bare MÅ bære på noe (helst en Crocs), og lage knurrelyder! Familie og venner har måttet lære seg til at dette er god-lyder og ikke aggresjon :-) Pelsstellet, det jeg trodde ville bli et "pes", har kun vært moro! Pepsi er beriket med en helt utrolig fantastisk svart skinnende pels med en helt vanvittig kvalitet! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ende opp med en hund jeg skulle frisere! Trimmebord, sakser og spraybalsam for hund, følte jeg var litt utenfor min komfortsone, men dette er blitt kosestunder for "snutta" og mor.

Pepsi er utrolig lettlært. Utfordringen er jo bare at hun lærer uvanene like lett som de gode vanene. Hun er nok mest lykkelig når vi kan finne på noe hjernetrim sammen. Shaping har vi funnet ut er en utrolig morsom læringsform som krever masse av Pepsi.

Vi ønsker deg og dine en riktig god jul, og gleder oss til nye utfordringer i 2012 sammen med deg :-)

Desperados Aya har endelig fått sin egen side
Jeg synes at Aya har et vakkert hode og uttrykk. Akkurat slik jeg ønsker at en springer skal være.

Desperados Aladdin

Desperados Athena - alias Pepsi eller Lakris som valpenavn i kullet 

24.10.10
Vi har hatt Desperados Athena på besøk
Det er imponerende å kjøre hele veien fra Drammen på vinterføre med tre barn for å bare komme å hilse på! DET setter vi stor pris på :-) Ekstra hyggelig var det at Atehna fremdeles er den deilige godbiten som hun var som valp i kassa. Svart, ja - men et lyspunkt å både se på og se hvordan fungerer. Fin med hundene, fin på bordet, fin med ungene og fin i trening :-) Slik skal det være!

15.10.10
Desperados Aladdin - 14. mndr gammel
Vi er så heldige at han er i kommunen med jevne mellomrom, så da fikk jeg tatt et nytt ståbilde nå. Aladdin (Linus) er en herlig gutt med en fantastisk reisning, overlinje, bakpart, steg og farge. Han er vel 52 cm høy. Han er HD-fri (A) og har ett cert og BIM på utstilling (utstilt to ganger. Til daglig er han en høyt elsket familiehund og trimkompis og bor i Årdal.

12.10.10
Har fått et nydelig portrett av
Desperados Alva
Dyktig fotograf er Hans Hodne. Dette kan du Hans!

23. september
Ny tur til Fagredalen - denne gangen i knallvær og med medbrakt rype
Vi storkosa oss i sola alle sammen og Aya fikk for første gang prøve seg på apport av rype. Hun starta med å ta den i halen... Neste gang tok hun den i hodet. Men til slutt fikk hun dreisen på det og bar den nydelig med veldig godt grep. Da jeg hadde lagt ut rypa for ørtende gang i håp om å få til et blinkskudd, syntes hun det fikk være nok. Dersom jeg ikke kan ta vare på det som hun bærer så fint til meg, så kan det være det samme! bildet er tatt 21 september - de timene vi hadde sol. etter den tid har det øst ned!

12. juli
Vi har fått en hyggelig sommerhilsen og mange bilder av Desperados After Eight (Pippi)
 Har sett bilder av Pippi"s søken, artig. Så mange likhetstegn. Pippi lever sine glade dager på hytta om dagen, løper, løper...Det er raketten det, utrolig rask, glad, og alltid treningsglad. Og jeg er så glad for at hun har begynt å svømme, og elsker vann. Vi har kost oss mye ved vannet ,og her om dagen tok hun sine første svømmetak. Høres kanskje rart ut at jeg skulle bli så opptatt av dette, men har vært så redd for at hun ikke ville bade, siden Dolly ikke bader og det har vært så slitsomt for henne i varmen. Det er nok genetisk da søsken og mor heller ikke bader. Så derfor ble gleden ekstra stor når Pippi tok sine første svømmetak. Ekstra kos til Qandis fra oss. Mvh Anette.
Over ser dere Pippi som trener freestyle. Alle foto over er tatt av: Merete A Huser

Her er link til mange andre bilder av After Eight (Pippi).

15. juni
Vi har hatt Desperados Aina på besøk
Det var ei lita og livlig dame med verdens vakreste pels. For å se bildene i stort format går du til A-kullets album her.
Det ble tid til litt pelsstell, litt lydighetstrening og hun gikk sine første pølsespor med STOR ivrer. Jeg håper det ikke er lenge til vi får se henne på sporprøve?

16. mai
Jeg har fått dette stilige bildet av Desperados Alfa 9 mndr gammel
Her står han og venter på T-banen en regnfull dag.

11. oktober
Valpene har flyttet og oppdretteren har "flatet ut"
1,5 uke uten en eneste oppdatering av hjemmesiden...
Det er ganske så typisk etter at man akkurat har levert valper og går i en slags kombinasjon av komatilstand pluss prøver å komme ajour med alle ting som har bare samlet seg opp i store hauger.

Her er en liten billedblogg med bilder av alle nye eiere (unntatt en...)

Det begynner å tikke inn bilder av valpene i sine nye hjem. Se de fine bildene i dette albumet.

Nå er det bare ei god uke til de første valpene skal flytte. Veterinærkontroll og ID-merking er bestilt hos dyreklinikken i Sogndal neste onsdag. Den lokale dyrlegen var også innom på besøk i går. Han er en venn, jaktkompis og hesteeier - så han er ofte innom. Men i går måtte han redde beina sine fra å bli spist av de små pirajaene...

Jeg er kjempefornøyd med hvordan de utvikler seg både eksteriørt og mentalt. Noen er litt tøffere enn andre - men det er ingen som skiller seg mye ut i noen retning. Og det er heller ingen som skiller seg ut som kullets soleklare stjerne eksteriørt. Alle har de sine sterkere og svakere sider. Nå de siste dagene har det vært pissregn, så jeg har ikke tatt de med på kjøretur ennå, men dersom værgudene er samarbeidsvillige i slutten av uka, skal jeg prøve å få tatt meg en liten tur da.

16. september
En fantastisk flott dag der valpene har opplevd MYE
Vi De har vært med meg på kjøkkenet, de har vært med meg i hagen, vi har vært på gårdsplassen, vi har hatt besøk av to fremmede mennesker i kveld, de har klipt klør, poter, haletupp og litt rundt ørene slik at de venner seg til lyden. De har stått på bord, vi har lekt litt, de har beskåret litt plantene i hagen og de har storkost seg i det flotte været. I dag tidlig ble Qandis klipt og badet. Så har vi vært i skogen slik at også de voksne hundene fikk løpt av seg litt. De har også fått være med meg ute i hele dag med forskjellig hagearbeid. Så nå snorksover store og små.
Vi har tatt mange nye bilder - link til album med bilder av valpene - del 2 - finner du her

15. september
Valpene vokser som ugress!
Vi Nå løper de hele valpegården så mye de vil hele dagen og vi har begynt å trene på renslighet. Det gjør vi ved at vi tar valpene med ut hver gang de har sovet når vi kommer inn til dem og de får maten servert ute. Å bære 7 valper ut direkte etter at de har spist er umulig - da er det mye lettere at valpene at valpene spiser ute slik at de også gjør i fra seg ute etterpå. Og treningen virker fort. I dag var det mest vått som var kommet i avisene inne i valperommet. Ute begynner valpene å utvide radiusen. Det er med en liten meter for dagen, synes jeg. Snart løper de nok hele gårdsplassen og hagen! Så har vi så vidt begynt å stimulere dem til å leke med oss og å bære på ting. Og de trenes ofte på å stå på bord og bli håndtert.

Helga 3-4 oktober er de 8 uker og leveringsklare. Før den tid er det mye som skal gjøres og de skal bl.a. til veterinærkontroll og ID-merking. Nå prøver jeg å få mange til å hilse på valpene - alt fra barn til eldre, fra jenter til menn.

Valpene er nå 19 dager gamle
De begynner å stabbe rundt og de første spede tegna til lek, halevifting, knurring osv. kan observeres. Nå utvikler de seg i rekordfart! Siden Qandis har en liten murrende livmorbetennelse og jeg var litt bekymret for om hun hadde melk nok, har jeg begynt ganske tidlig å tilleggsfôre dem. Favorittmaten er Royal Canin starter og kjøttdeig! Siden valpene nå får tørrfôr har jeg også satt inn ei bitte lita vannskål i kassa. Nå begynner de også å kunne bæsje og tisse selv - så nå starter mitt arbeid for når de får ordentlig mat vil ikke Qandis holde det rent etter dem lenger.
 

Se også bloggen her

21. august
Valpene er 12 dager gamle og Alfra begynner å få små øyensprekker
Bildene ser du på picasa web-album - link her
Se de nye bildene ved å trykke på linken ovenfor

19. august
Lille Alfa har nå mer enn doblet fødselsvekta si 1,5 uke gammel
Valpene bør doble fødselsvekta i løpet av andre leveuke, noe som også lille Alfa har klart til tross for hans litt dårligere start i livet. I kveld veide han 430 gram. Ikke mye, men mye til å være han. Han er en utrolig livlig valp med mye "go" som har fullstendig sjarmert oppdretters hjerte... Det går kjempefint med alle de andre valpene også og mamma er en utrolig rolig og avbalansert mamma.

15. august 2009
Ei uke gamle - 16 august - Alfa er nå like stor som minste tispa
Å reise bort fra så små valper, var jo litt spennende, men jeg visste at de var i de beste hender. Og da jeg kom hjem så ser jeg at alle valpene vokser og trives og lillemann er nå ikke lillemann lenger... Han har i løpet av første leveuka lagt på seg over 50% av fødselsvekta.

Dag 3 - 12 august
Freden og roen har senka seg i valpekassa. Alle valpene suger og vokser slik de skal, Qandis er en dyktig mamma og det ser ut til å gå fint på alle måter. I ettermiddag kommer min mamma som skal være barnevakt her i helga sammen med Gisle når jeg skal på NM-blodspor og Sjur skal være med å arrangere ridende Vossabryllup med hesten vår, blåen. Temperaturen på Qandis er lav og fin (dvs. rundt 39 grader slik den ofte er noen dager etter fødsel, men dette er normalt) og det er nesten slutt på utfloden etter fødselen. Jurene har blitt mye og fine. I går var de litt harde, men nå ser alt fint ut. Minstemann Alfa vokser som bare det og jeg ser nesten at han legger på seg fra time til time, men det tar nok en stund før han har tatt igjen de største tispene som nå er rett under og en rett over 400 gram.

Dag 2 - 11. august:
Da jeg våknet etter en deilig natt søvn og ville hjelpe lille Alfa til å finne en bra spene, oppdaget jeg at den hjelpen var unødvendig. Han hang på en av de beste spenene som en liten blodigle! Så han har virkelig et fighterinstingt! Ellers er alt rolig i valpekassa. Qandis har vært ute for å lufte seg og hivd innpå et stort måltid mat. Hun begynner nå å få valpefôr iblandet litt godt kokt havrevelling, sli kat hun får mye vomfyll uten at melkeproduksjonen blir så stor at hun får melkespreng. Temperaturen er fin og alt er bare fryd og gamen. Ingen av valpene har sporer, så vi slipper heldigvis å fjerne noen. Det er jeg glad for.
 

Dag 1 - 10. august:
Den minste hannen som kom først - Alfa - taper litt i kampen med de andre. Han veide bare 210 gram født, mens de andre veier fra 300 gram og oppover. Det er stor forskjell når man er så liten og det medfører at man lett taper kampen om de beste spenene. Jeg passer derfor jevnlig på at han suger og har også gitt han litt tilskudd slik at han ikke mister for mye vekt dette første døgnet, for han har ingen ting å gå på. Nå har han trillrundt mage og veier litt mer en fødselsvekta, så det ser ut til å gå riktig vei. Så har jeg fotografert en og en valp og gitt dem små kallenavn: Alfa og O-boy, After Eight, Lakris, Melis, Marshmellow og sukat. Søte navn etter en søt mamma - Qandis = kandis.
 

Så sagt - så gjort. Vi var enig at hun var ferdig oppblokket, temperaturen var på grensa høy (fødsel bør starte når temperaturen går tilbake til normalen), men det var ingen andre faresignaler som helt slapp livmor, vannet hadde ikke gått, hun hadde ikke sterke veer uten at det kom valper og det var ikke grønnlig utflod.

Vi hadde en riktig så hyggelig lørdagskveld på veterinærkontoret :-) Qandis fikk satt inn venflon - i tilfelle han måtte gå i gang med keisersnitt eller gi mer intravenøst, mens vi ventet (og håpte) på at noe skulle skje spiste vi pizza med undersøkelsesbordet som bord og drakk kaffi. Qandis hadde med seg en stor seng og alt utstyr for fødsel. Og etter å ha fått litt ekstra energi tilført følte hun seg mye bedre og kom for å tigge og spise pizza og hun drakk mye vann.

Gunnar, veterinæren var nok redd for at det ble keisersnitt midt på natta, Margun (konsulentveterinær på telefon) mente vi kunne vente å se til neste morgen. Men vi var alle enige om at vi ikke ville ta sjanser og miste noen av valpene. Enden på visa ble at jeg og Qandis overnattet på veterinærkontoret! Der hadde vi alt vi trengte og veterinær innen to minutter dersom de ble problemer.

Kl. 24.00 kom første valpen - en bitte liten svart/hvit hannhund som kom bak fram og som jeg måtte jobbe litt med for å få i gang med å suge. Han hadde nok hatt det litt hardt, stakkars. Tynn var han også - men med livskraft så det gikk ikke lenge før han hang på spenen og ville ha MAT. Så kom de som perler på en snor. Til klokka 03.00 var 5 valper ute og Qandis hadde sterke gode rier slik at valpene bare poppet ut. Men etter nr. 5 sovnet hun - og det gjorde jeg også  to timer. Da hadde vi oss en liten luftetur, hun drakk litt og jeg håpte på at de resterende også ville komme. Men da hun tok livet med ro bestemte vi oss for å gi litt oxytocin, kalk og glucose for å få ut de siste før det gikk for lang tid. Jeg tippet at det var totalt 7 valper. røntgenbildet vi tok viste at det var helt riktig - det var to igjen.

Et par minutter etter oxytocinet var gitt poppet de to siste valpene ut uten andre problemer og vi kunne reise hjem igjen. Qandis er vel ganske utrolig som ikek stressa i hele tatt med at vi var på et helt ukjent sted der det luktet mye rart. Godt med slike tisper!

På bildet er veterinær Gunnar og jeg med en kurv full av vakre små godbiter.

Kullet blir bort i mot en utavlskombinasjon med en innavlsprosent på 1,611 der fellesnevneren er N UCH Nimblewhit Flower Power. Genetikerne setter anbefalt innavlsgrad på maks 6,25.
 

Seamus i ringen ved NKK-Drammen der han ble norsk utstillingschampion
 

Les mer om Seamus og hans foreldre og andre nære slektninger på hjemmesiden til kennel Barecho eller på hjemmesiden til kennel Peasblossom i England der han bor.

Farmor:
SV-07 SV-08 SU(U)CH PLCH Wongan Romanza at Barecho
Kyle er en australsk import. Første gang jeg så Kylie var hun bare en valp, men jeg forelsket meg pladask i henne da jeg så henne som valp i 2004. Hennes bror Wongan Kadenza er er kanskje mer berømt enn henne, men jeg setter nok Kylie

Qandis i oppdretterklassen vår ved NKK-Trondheim 2009 - hun står nærmest kameraet.
Qandis ble samme sted nr. 2 i brukshundklassen med CK, hennes datter vant brukshundklassen med CK og hennes
datterdatter tok certet, ble champion og 2. beste tispe med res. CACIB.

                  Foto kommer!

Morfar: SU(u)CH Eastriding Black Tuxedo
Kalle så jeg for første gang på Crufts og han var en av de få hannene på denne store engelske utstillingen som jeg ble forelsket i. Det var derfor stor glede da han ble eksportert til Sverige slik at jeg kunne få bruke han.
 

Mormor: NUCH NVCH Desperados Odessa
Odessa er mor til vårt Q, R og T-kull og dermed mor til en rekke dyktige og vakre hunder. Hun har også gitt god helse på sine avkom. Odessa lever fremdeles i beste velgående, men bor ikke hjemme hos oss lenger.

Noen actionbilder av Qandis som apporterer over hinder og Qandis som stuper.