Blærekatarr
Spesielt unge
tisper har veldig lett for å få blærekatarr, blærebetennelse,
urinveisinfeksjon. Dette merkes best på at valpen tisser ganske så
ofte og det kommer ganske lite hver gang den tisser. Dersom den blir
gående med denne betennelsen over tid vil den kunne få blod i urinen
og den vil ofte få feber og virke utilpass. I verste fall kan det
utvikle seg til en bekkenbetennelse og til slutt skade nyrene.
Forebygge: Unngå at valpene blir gående bløt og våt. Når
valpen har vært ute en regnværsdag skal den tørkes godt, spesielt
under magen. Pass også på at liggeunderlaget er tørt og at
liggeplassen er trekkfri.
Behandle: Har du mistanke om en begynnende blærekatarr må
valpen til veterinær. For å bekrefte mistanken trengs en urinprøve.
DET er ikke like lett å få til. Pass på valpen når den har sovet.
Løft den opp slik at den ikke tisser inne, sett på den halsbånd,
gå et sted der det er kort gress og ha med deg et lite og helt rent
lokk eller lignende som er lite nok til å stikke inn mellom valpens
bakbein når den tisser slik at du samler opp et par dråper urin.
Vær tålmodig! Ikke start dette prosjektet 10 minutter før du må
kjøre avsted til veterinæren for å nå timen... Tøm dråpene oppi
et helt rent lite glass. Det er ikke så mye urin som trengs for å
få nok til å fukte et strips som brukes for å undersøke urinen.
Har valpen blærekatarr settes den på antibiotika. husk å gi ferdig
hele kuren. Det kan også hjelpe å gi en C-vitamintabellett daglig
(ikke syrenøytralisert, men den gammeldagse typen) for å gjøre
urinen litt surere og dermed hindre bakterier i å trives. De fleste
voksne hunder har ikke problem med urinveisinfeksjon.
Hvor
mange måltider for dagen?
Valpen kan med
fordel få 4-5 måltider for dagen. Ved 3 måneders alder går du ned
til tre måltider og ved 6 måltider ned til to. To måltider dagen
bør du gi hunden resten av livet.
Biter i buksebeina
Vi har fått oss en herlig springervalp som er 10 uker gammel nå. Alt fungerer veldig bra bortsett fra at han har det med å henge seg fast i buksebeina våre når vi går. Verst er det om morgenen. Han biter så hardt og er så sterk at det både er vondt og nesten umulig å gå. Når vi har tatt han i nakkeskinnet for å si at dette vil vi ikke ha, girer valpen seg opp og blir helt vill. Da knurrer den og biter både i hender og i bein. Har du noen gode råd å gi oss?
Alle livlige valper prøver å henge i våre bein for å leke. Når valpen ikke har søsken å leke med, blir vi ekstra interessante som lekeobjekt. Og spesielt ille er det når valpen har ladet opp batteriene en helt natt. Da bare må energien ut og den har ingen søsken å herje med. Å prøve å dempe valpen ved å ta den i nakkeskinnet løser fort ut enda mer lek og ofte også aggresjon. Dette har ingen ting med at valpen er aggressiv, den bare svarer på hard lek med enda hardere lek. Se bare hvordan valper leker. De måler hele tiden krefter og det kan gå ganske så hardt for seg til tider.
Isteden for å svare på lekeinvitasjonen må dere prøve å dempe den og samtidig gi valpen noe alternativt å leke med. Hver morgen når dere møter valpen og den har vært ut og tisset, må den få noe som den kan sysselsette seg med. Ta vare på alle melkekartonger, bokser og esker som dere finner. Putt et par godbiter oppi, tape godt igjen med bred tape, stikk noen hull slik at valpen kan lukte godbitene men ikke få tak i dem, og la valpen få jobbe på for å få hull på eskene. Da får dere spist frokosten i fred uten å bli bitt til blods. Og valpen blir sliten og fornøyd.
Hver gang valpen likevel biter seg fast i beina skal dere stoppe opp og stå passive. Biter den likevel videre, skal dere prøve å skrike med tynn, skarp stemme som om valpen biter dere til blods og det gjør veldig vondt. Slik vil to valper som leker også prøve å dempe en for voldsom lek. Dersom en valp biter en vokser hund på denne måten, vil den voksne hunden bestemt men rolig knipe valpen over snuten slik at bitingen stopper opp. Men ofte klarer ikke vi mennesker å gjøre dette på riktig måte og løser isteden ut mer villskap. Men prøv å si nei og knip rolig over valpens snute og ikke minst ros den når den slipper taket.
Dersom dere har barn i familien bør dere prøve å lære dem avledningsmanøvrer. La det stå noen skåler med godbiter her og der i huset og lær barna hvordan de kan få valpen til å sitte ved å vise den en hånd med godbit i. En valp som sitter og tigger godbit, biter ikke… Et gammelt og meget effektivt råd når man har en livlig valp og små barn, er å putte gummistøvler på de fristende, viftende barneføttene før man begynner å spise. Da blir det fred rundt bordet uten at valpen trenger å stenges bort under måltidet.
Som et siste alternativ kan dere fylle noen flasker med vann, sette på drikkekork og plassere dem strategisk rundt om i huset. Dersom valpen ikke stopper å bite selv om dere stopper og skriker, men fortsetter å gire seg opp til uante høyder, kan dere rolig sprute litt i hodet på den. Med en gang valpen forundret stopper opp må dere trøste og belønne den. Og pass på at du ikke truer valpen med flaskene. Vannet skal ”tilfeldigvis” komme på valpen uten at den oppfatter at det er du som gjør det.
|
Flått
Denne lille pakningen som heter O'Tom inneholder to små
"kubein" som er uhyre effektive når det gjelder å fjerne
små flåtter som ellers nesten er umulige å få tak i. Fyrstikkesken
er lagt der for å vise størrrelsen. Pakningen er så liten at den får
plass i alle lommer og veier "ingenting". Jeg er ikke helt
sikker på hvor pakningen kjøpes, men hør på apoteket.
Det finnes gift som legges som en
dråpe i nakken på hunden som hindrer flåtten å feste seg samt
halsbånd som inneholder den samme giften. Disse er et godt hjelpemiddel
på steder der flåttproblemet er stort. Men enkelte hunder kan reagere
på disse giftige stoffene!
Etter en tur
bør du derfor gre gjennom hunden din slik at du grer ut flest mulig
flåtter før de fester seg. Stå på et lyst gulv og tøm kammen
regelmessig. Pass på at du ikke får flått på deg selv. På denne
måten slår du tre fluer i en smekk - du får en velstelt og
gjennomgredd hund, du hindrer mange flåtter i å feste seg og du
slipper å utsette hunden din for giftige stoffer!
|
Halelammelse
- vannhale - watertail
Dersom du oppdager at halen til hunden din henger rett ned som om at den er knekt midt på,
har den trolig fått halelammelse. Slik halelammelse kalles også for vannhale (på engelsk watertail). I utgangspunktet er denne halelammelsen ganske ufarlig, men kan være svært smertefullt for hunden. Og når hunden har hatt dette en gang, får den det lettere igjen senere. Utløsende faktorer er kulde og fuktighet, langvarig og hard aktivitet og det å ligge lenge stille, spesielt i etterkant av trening der hunden har blitt våt og så kald. Det er ikke få hunder som har fått halelammelse etter trening i vann, hard aktivitet der hunden har blitt våt og så blir liggende et kaldt sted og hunder på vei til utstilling som legges fuktige i et bur.
Det som skjer er at musklene i halen utvider seg, men har ikke plass til å gjøre dette da disse halemusklene ligger mellom knokler og sener. Det økte trykket i musklene klemmer igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og drenasje fra muskelen hindres. Muskelvevet får for lite oksygen og muskelcellene brytes gradvis brytes ned. Dette er både smertefullt og setter muskelen ut av funksjon.
Å forebygget problemet er det beste. Tørk hunden godt etter hard fysisk aktivitet, spesielt når den er våt, det er kaldt i været og hunden blir liggende i ro. Etter tørking bør du legge på et godt dekken som holder hunden varm selv om den ligger stille. Ekstra viktig er det å tenke på dette når du har vært på jakt og dere bor i en kald og trekkfull hytte, eller dere er på trening og hunden legges i et bur i bilen. Dersom problemet likevel dukker opp må hunden holdes varm og i ro. Du kan få raskere bedring dersom du så raskt som mulig oppsøker veterinær som gir betennelsesdempende og smertestillende tabletter. De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Men enkelte hunder blir aldri helt friske igjen og noen får lettere ny halelammelse, så forebygging er viktig.
|

Vis
meg din hund, og jeg skal si deg hvem du er...
Pelsstell
mm
Trimmeveiledning
En av
springerens minusfaktorer er pelsen som trenger jevnlig stell. starter
du mens valpen er liten og lager ordentlige rutiner for både deg og
hunden, blir pelsstellet en hyggestund som også brukes til å sjekke at
tennene er fine, at ørene er rene, at den ikke har småsår og at den
er fri for parasitter. Pelsstellet består av følgende hovedpunkter:
Gre/Kamme:
Bruk karde og grov kam i det lange behenget på ørene, i brystet,
under magen, på frambeina, mellom bakbeina og på halen. Bruk en fin
stålkam, spratt 73 som også kalles spanielkammen, på all annen pels
samt av og til gjennom det lengre behenget. Ved å bruke denne kammen
riktig får du ut mye ull fra pelsen. Gre minst en gang i uka, oftere
når hunden røyter eller har fått kvist og snøballer i pelsen.
Nappe: Ullen, matt pels på hodet, på ryggen og på sidene og
på framkant og på sidene på beina, skal nappes bort med hånd. Dersom
dette gjøres i røyteperiodene og du kun tar noen få hår om gangen
som nappes i den retningen de vokser, er det ikke vondt for hunden og
resultatet blir en skinnende blank pels som holder seg fin i mange år.
Klippe: Først og fremst potene som klippes hver tredje uke. Så
klippes pelsen rundt øregangen, på innsiden av øret, på øverste
tredjedel av øret, på kinn, på halsen ned mot brystbeinet, på hasene
bak, rundt endetarmsåpningen og på halen noe sjeldnere. Til potene
trenger du en spiss saks. Til det øvrige en tynnesaks/effileringssaks.
Sakser av god kvalitet lønner seg i lengden!
Bade: Når hunden er skitten skal den bades. Bruk en shampo av
god kvalitet. Jeg bruker bio groom protein lanolin som tynnes ut med
vann før bruk eller optima hudvask til hverdagsvask.
Tenner og munnviker: Se over tennene minst en gang i uken. Skrap
tannstein ved behov. Gi gjerne hunden noe hardt å tygge på minst hver
14. dag for å unngå tannstein. sjekk også munnvikene da spaniels har
en fold her som kan bli betent. Vask gjerne med en serviett etter hvert
måltid dersom du mistenker at noe er på gang.
Ørene: Det er viktig å slippe luft inn i øret ved å klippe
kinn og rundt øregangen jevnlig. Pass på at du ikke får hår inn i
øregangen når du klipper. Se over ørene minst en gang i uken. Fjern
forsiktig all synlig ørevoks. Dersom hunden får mye ørevoks, den
klør seg, rister på hodet, gnir seg, må du oppsøke veterinærhjelp.
Se
trimming i bilder - gå til trimmeveilederen her.
|
Kloklipp
Springeren har så kraftige poter at det
ofte er liten slitasje på klørne, slik at vi må klippe regelmessig
året rundt. Spesielt om vinteren kan problemet være stort.
Resultatet er at klørne blir lenger og lenger, dersom du ikke klipper
dem ofte. Ofte kan være en gang i uka eller toppen hver
14.dag. Denne stakkars hunden (det er ingen springer...), har fått
poten sin helt ødelagt med deformerte tær, ved at den har gått lenge
med alt for lange klør. Dette er en skade som nesten er umulig å rette
opp igjen.
Da kan du
klippe den ytterste tuppen og hindre at blodåre og nerve vokser utover
i kloa. Blir kloa for lang, klarer du ikke å klippe den kort igjen på
en-to-tre. Du må klippe så ofte at blodåren trekker seg tilbake. Blir
en skarp klosaks som skjærer seg gjennom neglen, ikke klemmer slik at
det blir vondt for hunden.
Dersom
klørne blir for lange brekker kloa lett og du får en hund
som kanskje er halt og ikke kan være med på turer i snøen i
noen uker. Husk at hunden er helt avhengig av deg for å få
det stellet som den trenger!
|
Når
pelsen er ullen og floker seg lett
Først og fremst
skal du starte å gre ut flokene. Du kan bruke spraybalsam for å
gjøre pelsen lettere å gre ut. Du kan også bruke saksa og skjære i
gjennom flokene. Dersom du klipper av floken blir det lett et hakk.
Bruk så en karde/strigle og gre og gre og gre. Når du tror pelsen
begynner å bli flokefri grer du gjennom med en grov kam, så den
tette Spratt kammen. Du kan gre både rygg og beheng med spratt-kammen
for å få en silkeblank pels.
Pels som har vært
flokete tover
seg lett på nytt. Spesielt gjelder dette pelsen på ørene, i
armhulene og bak mellom bakbeina. Bruk spraybalsam (gjerne slik
beregnet for barn) og gre så ofte som mulig.
Dersom behenget er
veldig tykt og det sitter død pels i behenget og på sidene, kan du
prøve flokekutteren til Karlie. Den har ikke så skarpe bladet som
Coat King og skader dermed ikke pelsen like lett. Men husk å bruke
den tette stålkammen
kammen godt FØR du begynner, ikke la flokekutteren bli en sovepute.
Det er den modellen med 12 blader som har fungert best.
Dersom du grer
pelsen ofte slik at det ikke blir gamle floker, lugger det ikke, og hunden
vil synes pelsstellet er deilig. Dersom hunden protesterer må du være
bestemt. Når hunden kaver overser du den, når den er rolig roser du den
og sett den ned når hunden er rolig. Dersom du grer i all evighet etter
at hunden har blitt rolig og så setter den ned når den begynner å kave,
erfarer den at det lønner seg å kave på...
|
Tips
til oppdrettere
|
FØR
du parrer
Å ha valper kan være en stor glede, en stor opplevelse og du kan sitte igjen med noen kroner etter at alle utgifter er dekket. Men å ha valper er alltid forbundet med ansvar og mye arbeid og kan også medføre at du får store bekymringer og store utgifter. Alle som har et valpekull, uansett om de registrerer kennelnavn eller ”bare” har ett eneste kull, er oppdrettere med det ansvaret det medfører. Som oppdretter faller du inn under kjøpsloven og har dermed et visst ansvar for den varen du har levert, valpene, frem til de har fylt 5 år. Det lønner seg derfor å grundig sette seg inn i saker og ting før du parrer hunden din. Her er noen spørsmål som du bør tenke gjennom før du bestemmer deg. |
Har du tid?
Å være i full jobb og ha valper kan være ganske så problematisk. Du må som minimum har en god del ferie til overs og muligheten til å avspasere under fødsel og dersom det oppstår komplikasjoner underveis. Tispe og nyfødte valper trenger også tilsyn, tispen må ut å tisse midt på dagen og både hun og valpene bør få mat flere ganger daglig. Etter hvert som valpene vokser blir det mye arbeid med å holde valperommet rent.
Har du råd? De fleste utgiftene med å ha valper kommer i forkant av at du får inntekter ved salg av valpene. Det er utgifter til helseundersøkelser og premieringer av tispa, forsikring, parringsavgift, utgifter til valpekasse og annet nødvendig utstyr, utgifter til registrering, valpefôr, veterinærkontroll, annonsering og eventuell ID-merking av valpene. Først uker etter at alt dette er betalt får du inntekter ved salg av valpene. Er du uheldig kan du risikere å miste tispa di, for ting kan gå virkelig galt i drektighetsperioden og en valpefødsel. Eller du kan få keisersnitt med de kostnadene det medfører. |
Har du plass? Etter hvert som valpene vokser til krever de mer og mer plass. Har du en tispe av en liten rase som får få valper, er det ikke så store plassen som kreves, men har du en tispe av en litt større rase som får 8-12 valper, må du ha både et stort innerom og et stort uteareal der valpene kan boltre seg. Å ha et stort valpekull i 3. etasje i en blokk er en meget dårlig løsning! Valper tisser og bæsjer i store mengder og de lager utrolig mye lyd, spesielt sent på kvelden før leggetid og tidlig om morgenen før du egentlig har lyst å krype ut av dyna. Dessuten er de ganske så tunge dersom du må bære de opp og ned av trapper for å komme ut og de gnager på alt som er mulig å gnage på.
Har du kunnskaper? Som oppdretter har du et ansvar for å veilede dine valpekjøpere med hverdagsdressur og pelsstell. Du bør også sette deg litt inn i det med å ha valper slik at du kan ta deg av valpekullet på best mulig måte.
Hvilke krav stiller NKK og raseklubben? Sett deg grundig inn i hvilke minstekrav NKK setter for å registrere valper av den rasen du har og ikke minst hvilke krav raseklubben stiller for å formidle valpekull. Tilfredstiller din tispe disse minstekravene får du registrert valpene og du får brukt klubbens valpeformidling. Ofte er det snakk om helseundersøkelser som hofter, albuer og øyne, samt krav til premieringer på utstilling og prøve. Det er også viktig å se på tispas søsken og foreldre, ikke bare tispa selv. |
Har din tispe et godt gemytt, god helse, et rasetypisk eksteriør og gode bruksegenskaper? Selv om du synes din tispe er verdens snilleste og peneste, vil valpekjøpere ofte be om dokumentasjon på dette før de kjøper valp. Det viktigste er at hun er kjernesunn og velfungerende i hverdagen. Tisper med kroniske problemer som gjør at du har hatt mange turer til veterinær, bør ikke avles på. Dettet il tross for at hun kanskje er fri for de få sykdommene som raseklubben prioriterer i sitt avlsprogram.
Dersom du kan svare positivt på spørsmålene ovenfor trenger du hjelp til å velge hannhund. Ta kontakt med raseklubben dersom de har et avlsråd. Ta også kontakt med oppdretteren til din tispe dersom dette er en oppdretter med lang raseerfaring. Alternativt kan du få hjelp av en annen erfaren oppdretter som kjenner rasen godt. Ofte er det slik at den hannen som trolig vil passe din tispe best sjeldens bor i nabolaget… Selv om du ”bare” ønsker deg ett valpekull, så er det viktig å være klar over at hvert eneste valpekull er like viktig for rasens videre utvikling. Du som oppdretter sitter med ansvaret for at noen av neste generasjon med hundeiere får en sunn og velfungerende valp som de vil ha glede av i mange år fremmover. |
Valpekasse
Jeg bruker en
kasse som ikke kan brettes ned i front. Kassen er litt høy akkurat
rundt fødselen, men da legger jeg tepper i fremkant av kassen slik at
tispen slipper å hoppe over, bare hoppe ned ca. 30 cm som er høyden
på kassa innvendig. En
mindre hund trenger en mindre kasse. Den skal være så stor at hunden
kan ligge helt utstrakt. Når valpene har passert tre uker og trenger
mer plass å bevege seg på, flyttes de over i et annet rom. Da bruker
jeg ikke valpekassa lenger. Selve kassen: Bredde: 80 cm Lengde: 116 cm Totalt høyde: 36 cm
Høyde fra gulv underside kassebunn: 5 cm
Løs ramme til å legge oppi kassa: 10 cm høy på det laveste og
bredde på selve rammen 9 cm. Den glir akkurat oppi selve kassa og
klossene i hjørnene holder teppet på plass. Ramma fjernes med en gang
at valpene er så store at mor ikke vil ligge dem i hel lenger.
|

Kasse
har håndtak og er lett å flytte ved behov 
Kanten
synes det er deilig å hvile hodet på
|
Valpemelk
av beste kvalitet
Jeg har prøvd
ulike merker og produkter, og det merket som jeg sitter igjen med er
Lactazor produsert av Flatazor. Dette produktet er helt suverent i bruk,
det er lett å løse opp, det har en ok pris og valpene elsker det og
vokser fint og får gode mager. Jeg bruker Lactazor på nesten alle
kullene mine, selv om jeg bare har ganske få valper. I svært store
kull starter jeg med tilleggsfôring etter 4-5 dager når alle valpene
har fått i seg råmelk, da får også tispa litt da melken har høy
smaklighet og inneholder alt en diende tispe trenger. I mindre kull
starter jeg å gi senere, men bruker melken som tillegg dersom en valp
vokser litt senere enn andre, har litt liten matlyst og ikke minst for
å lokke valpene inn og få noe varmt i magen etter en tur ute i det
fri.
Her
kan du bestille Lactazor Du
kan også lage din egen valpemelk. Jeg skal legge ut oppskriften senere.
Geitemelk kan brukes som tillegg til eldre valper, men da geitemelk er
laget for killinger, ikke valper, vil dette kun være et lite tillegg
isteden for å bruke surmelk og er absolutt ikke et fullgodt alternativ
til små valper som får for lite morsmelk.
|
Et
godt valpefôr fra 3 ukers alder
Vanligvis starter jeg med å gi
fettfri kjøttdeig til valpene når de er 2-3 uker gamle og kullet er
stort. Kun en kule på størrelse med en ert i starten og kjøttet skal
være skrapet og fritt for trevler. Men nå har Royal Canin fått et
valpefôr beregnet på helt små valper som heter Starter puppy. Dette
fôret har virket helt suverent! Jeg bruker en 10 kg sekk på alle
kullene mine og når det begynner å minke i sekken blander jeg gradvis
inn det valpefôret jeg bruker, Purina Pro Plan laks. Dersom tispen
spiser dårlig på slutten av drektigheten kan også dette fôret
med fordel brukes
Her finner du
opplysninger om produktene til Roayl Canin
|
Navleklemme
Enkelte ganger blør det
for mye av en navlestreng eller man må hjelpe til med å navle av en
valp. Tidligere brukte man kokt bommulstråd til dette, men det er
vanskelig å klare å knyte raskt igjen den korte navlestumpen som
blør. Men med en kateterklemme som kan kjøpes på apotek går det
raskt og greit! Klemmen kneppes sammen og får sitte på ca. 5 minutter
eller vel så til blødningen har stoppet.
Klemmene kan kokes og
brukes opp igjen mange ganger!
Andre praktiske ting som
selges på apoteket er absorberende "laken" som har plast på
undersiden og sugende overflate på den andre siden. Denne kan legges i
bunnen av valpekassen både under fødsel og ikke minst etter at valpene
er født og det er ro og fred i kassen. Legger du et absorberende laken
under og et stødig fleece teppe oppå som låses fast i kantene av
rammen i valpekassen, ligger mor og barn tørt og lunt.
|
Sporer
eller ulveklør på bakbeina
Sporer er en ekstra tå på
bakbeinet. Av og til kalles også denne ekstra tåen for ulveklør. Alle hunder har en ekstra tå på frambeinet. Denne tåen bruker hunden bl.a. når den klatrer og den skaper sjelden problemer, men det er viktig å huske på kloklippen da neglene ikke slites like fort her som på resten av poten. Når det gjelder ekstra tær bak, sporer, kan disse gi problemer for hunden, spesielt når hunden går på skare som ikke bærer.
Hos de fleste raser,
slik som springer, er det uønsket med sporer bak. Andre raser skal ha minst en, helst dobbelt sett av slike ekstra tær. Dette gjelder bl.a. norsk lundehund. Uønskede sporer fjernes av veterinær når valpen er ca. 3 dager gammel. Små sporer henger løst uten å være forbeinet, andre er større og er festet til selve foten med bein. Inngrepet for å fjerne sporer er ganske enkelt og valpen legges direkte tilbake til tispen uten sying, bandasje og medisinering. Enkelte land har nå forbud mot å fjerne sporer. Arvegangen er trolig dominant slik at to hunder som selv ikke har hatt sporer ikke vil gi valper med sporer. Dersom oppdretter ikke får fjernet sporene mens valpen er liten kan valpekjøper risikere en større operasjon med full narkose for å få fjernet sporene på den voksne hunden.
|