B-kullets valpedagbok


DESPERADO

Spaniel siden 1974
Springer siden 1984

  Statistikk
Desperado
Svensk
rasdata
Svensk
hunddata (SKK)
Norsk Kennel Klubb Norsk Spaniel Klub Dogweb
pålogging
    Rasen

Colins egen
hjemmeside

Til 1. valpealbum på facebook
 

Til 2. valpealbum på facebook

 


 

11. april
Desperados Barack - 3 måneder gammel
Takk til Else Marie for slik en hyggelig statusrapport. Det gleder et oppdretterhjerte!

29. mars
Bitten har fått album og videoer på nettet
Se link til videoene her   og     bildene her.

Statusrapport
Valpene er nå godt etablert i sine nye hjem. Jeg må ærlig si at det var et sjokk for oss at Big Ben - nå Bravo - så raskt måtte bytte hjem. Det viser bare at det er noe i ordtaket: Ingen kjenner dagen, før sola har gått ned. Nå virker det som om at alle koser seg med sine små valper, selv om det kommer rapporter tilbake om noen små bøllefrø som finner på diverse "spikk" - akkurat slik en aktiv og frisk springervalp skal være... Det blir spennende å følge dere!
 

 

B-kullets fotoalbum
på facebook finner du her.

 
Desperados Bravo
Big Ben heter nå Bravo og bor sammen med Espen og Stine Berget og en tobeint liten storebror på Ottestad utenfor Hamar. Her bor også den 10 år gamle blandingshunden Tassen. Espen jobber i politiet og Bravo skal i hvert fall få lov til å prøve seg mot det mål å bli narkotikahund. Veien dit er lang og kronglete, men vi krysser fingre for dere.
Desperados Barack
Barack heter fremdels Barack og bor sammen med Else-Marie Harefallet på Skreia utenfor Gjøvik. Else-Marie har hatt et par hunder tidligere. målet med Barack er å få en trivelig kompis og en hund å ha det moro sammen med. De kommer til å trene på litt av hvert.
 
 
Desperados Bisquit
Bliss heter nå Bisquit på stamtavla og Tanya til hverdags. Hun bor like utenfor Tønsberg sammen med Bbjørg Bjørnemo Gjerken og Stein Christian Gjerken + to tobeinte storesøstre. De har hatt en springer tridligere. Tanya skal først og fremst bli familiehund, men får også prøvd seg som jakt- og ettersøkshund.
Desperados Bitten
Bitten heter fremdeles Bitten og hun har flyttet til Tommy Bratteng og Kathrine Moen Bratteng. Bitten har også to tobeinte storesøsken. Bitten er deres første hund og hun skal først og fremst bli familiehund, men får også prøve seg på spor.
 


3
. mars
Da er guttene nybadet og klar for å reise
Etter å ha kost seg lenge ute i sola i dag sammen med mamma, Aya og Vezla var det tid for et bad. Kjøkkenkummen er et bra sted å bade en valp og shampoen er optima hudvask som er veldig mild og uten kunstige tilsetningsstoffer. Etterpå fikk de herje som noen galninger på kjøkkenet. De har "ryddet" godt, så nå er vi klar til å ta i mot gjester...De syntes også jeg har for mange knotter på kjøkkeninnredningen og at avstiverne på kjøkkenstolene er litt for tykke. Jeg skjønner hvorfor det er deilig at valpene flytter når de er 8 uker gamle - selv om det alltid er fælt når sistemann drar. Forresten må jeg også skryte av de fire små rabbagastene i dag. I løpet av hele dagen, fra tidlig morgen til jeg tok dem inn for å bade dem, har de ikke bæsjet inne en eneste gang. Luka ut i hundegården har stått åpen i det flotte vårværet og de har løpt ut og gjort alle store ærend der!

2. mars
Veterinærkontroll, ID-merking og vaksine
Tispene fikk ligge i buret til mamma på vei ut, mens gutta lå i buret til "pansertante" Aya. Det var litt lyd i starten, men de roet seg snart. Alle fire ble sjekket fra topp til tå, lyttet på, ID-merket og vaksinert med "nesevaksine" mot kennelhoste, siden det går så mye kennelhoste i området. Alle fire kom fra sjekken uten en anmerkning.

Turen hjem igjen lå alle fire valpene alene i ett bur, med mamma i naboburet. De var ikke helt fornøyde, men de kom fra turen med glans og ingen av dem hadde kastet opp, selv om det ble litt kort tid fra frokost til kjøring.

28.februar
Første biltur og bortebesøk
I dag har valpene hatt en kjempekjekk kveld. De fikk først kjøre bil en kilometer. Så var vi på kaffibesøk hos Asbjørg som har springeren Mira. Tror alle storkoste seg. Jeg er kjempefornøyd over hvor trygge valpene var. Gikk rett inn alle fire selv om de møtte Mira i døra...
Glemte selvsagt kameraet hjemme i farten, men fikk tatt noen teknisk elendige bilder med en elendig mobil... Og fikk hjelp av Asbjørg og Vegil med å ta noen bilder. Bildene finner du her.

Fra venstre: Bitten, Barack og Big Ben.
Under Bliss.

27. februar
Det har vært en aktiv dag for valpene
I dag er siste helgedag som folk kan komme på besøk før valpene flytter til sine nye hjem - og besøkene har vært mange. Kjempetrening for valpene! Vi avsluttet med at valpene også fikk hilse på en aprikos tøypuddel i løveklipp, som bare veier rundt halvparten av det valpene veier, men som ser større ut på grunn av pelsen.

De var litt skeptiske til å undersøke dette "rare" dyret i starten, men ble modigere og modigere til puddelen måtte reddes....

Her er også en ny album med dagens valpebilder.

 

 

 

 

 

 

  

26. februar
Vi har tatt ståbilder - se større og flere bilder her
Tålmodig medhjelper har vært Gisle. Han har teket på dette å fotografere fort i det sekundet valpene står. Og tror meg - det er ikke lett å få alt til å stemme på ett og samme bilde. Jeg har vel forkasta 50 bilder der valpene ikke har vært samarbeidsvillige...

Jeg er kjempefornøyd med kullet så langt. Jevne og fine, både i størrelse og mentalt. Selvsagt er det forskjeller, men ikke veldig store. De har alle mørke, mørke øyne, ingen ser ut til å ha løse øyenlokk, ingen sporer, ingen bittfeil, testiklene var på plass for lenge siden. Alle bærer sin hale fint. En har en bitteliten kul ved navlen, men det er ikke noen egentlig navlebrokk. Alle har kraftige kropper, er harmoniske i sine proporsjoner og har god beinstamme. De ser også ut til å få fine poter. En har en litt mer fluffy pels enn de andre.

Nå håper jeg de fortsetter å utvikle seg like positivt når de reiser til sine nye hjem rundt neste helg. Jeg skal i kveld også prøve å veie dem, bare for moro skyld. Men DET blir ikke enkelt!

25. februar
B2-valpene er 7 uker gamle
Det har vært kaldt siste uka, men i dag er det heldigvis mildere så valpene har fått vært mye ute i valpegården sin. Vi har også vært så heldige at vi hadde to kjempeflinke medhjelpere på besøk i går. Dermed fikk valpene også hilse på barn. Det gikk utmerket og valpene syntes at barn smaker helt fortreffelig... Både de på to og de på fire hadde en fin leke og kosestund.

Valpene utvikler seg veldig jevnt. Nå er også valpene fordelt.
Big Ben skal til Lillehammer og bli familiehund og kanskje søkshund i politiet.
Barack skal til Gjøvik (Skreia) og bli kompis og treningskamerat der. Han får nok lære mye!
Bliss skal til Tønsberg og skal være familiehund, turkompis og jaktkompis.
Bitten skal til Trøndelag og bli familiehund, turkamerat og trene litt lydighet? og bli ettersøkshund.

Dagene brukes nå til sosialisering og miljøtrening av valpene. Det vi ikke har fått trent på til nå er kjøring i bil - men jeg har en plan nå som gradestokken ikke viser så mange kalde. Vi må også kjøre til Sogndal for ID-merking og veterinærkontroll. Alt hundeutstyret er nå på plass, også valpefôret, men jeg mangler ennå noen bøker som er bestilt. Håper bare de kommer i neste uke!

Valpene spiser nå 4 måltider for dagen. Om morgenen får du bare valpefôr. Enkelte andre måltider byttes ut med, eller tilsettes andre ting. De spiser kokt og malt innmat, vom og hundemat, en rå eggeplomme, litt hvitost, litt brødmat, middagsrester, pasta, pannekaker, hundekjeks, får litt surmelk, får litt Dr. Baddekis fiskeolje, litt solsikkeolje og litt kokte, moste grønnsaker. De får sikkert minst 80% valpefôr alt sett under ett, men ved at de spiser en del annet, får de mager av stål og jeg er sikker på at de får i sag alle de sporstoffene som de trenger for å utvikle seg maksimalt. Valpene klager i hvert fall ikke over serveringen ;-) Mamma har fremdeles en liten melkedråpe til dem av og til, men snart er det mest tørrmelk hun kan servere dem...

Jeg skal prøve å få tatt nye ståbilder av valpene nå i helga - men da er jeg avhengig av hjelp.
Jeg lar forresten to av hundene mine gro igjen nå, slik at jeg har litt å vise trimming på når dere kommer for å hente valp. To av dere er ferske hundeeiere, og bare en av dere har hatt springer tidligere, så jeg håper å få lært dere litt om pelsstell og trening når dere kommer på besøk for å hente valp. Det er bare ei uke til nå - jammen går tida fort!

22. februar
Noen dager er ikke som andre (heldigvis) - glimt fra en oppdretters dagbok
Opp 6. Ordnet med valper og voksne og en klesmaskin før jeg kom meg på jobb. Dagen starter med møte. Blir ferdig så jeg får reist hjem 1,5 time midt på dagen. Knallvær, men minus 7 grader i skyggen. Koser meg med valpene som får være med å gi hestene vann, de hjelper til med støvsuging, er med å fôre småfuglene og spiser maten sin ute i solveggen. Avslutter med å leke med Aya og Vezla før jeg må på jobb igjen.

Får ikke logget meg på GISLline. Har vært et problem over lengre tid. Har norkart som prøver å overstyre min maskin - men finner ikke feilen. Må på nytt møte. Vel tilbake jobber jeg videre med norkart for å prøve å finne feilen. Jeg jobber mot en server som ligger i en annen kommune og er hjelpeløs dersom jeg ikke får logget meg på. det er som å ha datamaskin, men ikke skjerm... Får ordnet med en del andre mindre saker før jeg kommer meg hjem en time etter vanlig arbeidstid.

På tunet står to paller med hundemat og hele bygdas kråker og skjærer er samlet til et festmåltid :-( De som har levert har ikke gitt beskjed på telefon som avtalen var, og ikke sett fôret inn i carporten som er overbygd. Fuglene er dermed på plass og har et herremåltid. "Heldigvis" er det en transportskade på den nederste sekken i ene pallen, slik at alle fuglene har funnet mat der. Dermed er bare en sekk ødelagt. ellers hakker de litt her og litt der og kan lage hull i alle på kort tid.

Jeg kan ikke gå inn før alle sekkene er under tak, dermed må jeg bære inn to paller med hundemat før jeg kan tenke på middag. Oppdager da at det etter fakturaen er pakket ca. 100 kg valpefôr, men ikke en eneste sekk valpefôr ligger på pallene... Det er første gang jeg har fått feillevering fra Dogman, så jeg skal ikke klage (ennå), men med fire valper og en drektig tispe (håper jeg), må jeg ha mat på plass snart. Må ringe i morgen. Får jeg ikke ordnet det da enkelt og greit, lukter jeg blod... Dogman hadde skrevet på faktura (men ikke pakkseddel) at jeg skulle kontaktes pr tlf før levering - så kanskje de har ansvar for den ene skadde sekken også?

Så fôre valper, snakke med en meget trivelig, potensiell valpekjøper og lage middag. Kan ikke skjønne hvorfor jeg føler meg klar for senga nå - og klokka er bare 19.30... Burde ha ryddet huset, trimmet noen hunder og vasket mere klær. Tror jeg begynner å bli gammel?

20. februar
Jeg har lagt ut video av valpene
Se videoen her.

Det ligger også flere bilder av valpene i 2. valpealbum - se link over.

17. februar
Nå har valpene fåt taket på støvsuging, vasking av klær og hvordan man driver en stall
De har vært inne når jeg støvsugde. Noen var litt mer skeptiske enn andre, men ingen fikk panikken og snart ble alle fortrolig med lyden og slangen. De har vært med å kjøre vaskemaskin og tørketrommel. Med lit hjelp ned fra verandaen gikk alle sammen på egne bein ned igjen i hundehuset. I går kveld fikk de i stallen for første gang. Vanligvis pleier noen å synes det er litt skummelt, men disse syntes det var fantastisk spennende å få undersøke de nye luktene. Vi prøvde også litt på filleleik men de var ikke helt modne for det ennå. Lyder reagerte de lite på. Mamma storkoser seg når hun har valpefri. løper som en jojo i skogen nå som skaren bærer henne. Men når hun er hjemme liker hun å leke med valpene og hun er tålmodig sammen med den i hundehuset deler av dagen.Om natta er alle de voksne i hundehuset - bortsett fra Aya som nå får komme inn og være vakthund.

Lille speil på veggen der - hvem er vakreste valp i verden her? (Barack)

17. februar
Så har valpene flyttet ut i hundehuset
Selv om valpene var med mye oppe på kjøkkenet og stua, oppdaget jeg at nå var rommet nede for lite for dem.
I hundehuset har jeg et stort valperom med varme i taket og i gulvet. Ved siden av er det to rom som de voksne hundene har. Både valpene og de voksne har luke ut til hver sin overbygde hundegård. Valpenes hundegård er mot syd. Her får de sol inn midt på dagen. I bunnen av valpegården har jeg flis. Oppå der har jeg ubehandlet halm.Det er mykt og lunt å gå på og trekker til seg fuktighet. I en liten del av gården er det også tykke gummimatter.

Før vi flyttet var det på tide med første ordentlige klipp. Ikke at de trenger klipp nå, men fordi det er lurt å venne dem til lyden av klippemaskin og saks mens de ennå er små. Det gikk utrolig bra med alle sammen. Ingen hysteriske tendenser. Den som protesterte mest var Barack. Ville ikke - men se hvor fin han ble...

Nå kan vi lettere bevege oss rundt på gårdsplassen og begynne å utforske stallen der det er masse tomlerom for små valper. Så tar vi med oss valpene inn i huset igjen så mye som vi kan.

Se flere bilder fra dagens flytting her.

Fra venstre Barack, Bliss, Big Ben og Bitten

14. februar - Ut for første gang
Gradestokken viste "bare" 7,5 kuldegrad så i dag fikk valpene tilbud om å gå ut for første gang. Alle ville undersøke dette nye, kvite og alle var en trask tur ut i snøen. De fikk være ute kun noen få minutter før de måtte inn i varmen igjen. Og så har de startet å rive ned huset mitt - som valper skal på denne alderen. Alt som kan bites på må bites på...

Barack og Bliss på vei ut i den store verden.                                 Barack er sikker på at snøen går an å spise.

13. februar - fotografering
I dag var jeg så heldig å ha besøk av Laila og Lars gunnar og dermed fikk jeg hjelp til å ta de første oppstillingsbildene av valpene. De er egentlig alt for små til å stille opp - men nå får dere i hvert fall et lite inntrykk av hvordan de ser ut i tegninger og type. Bitten var den mest samarbeidsvillige, så hun klarte vi å ta bilder av uten skål - og i tillegg ville hun ikke ha melk i skål... Big Ben ville absolutt ikke stå, men lot seg lure med velsmakende valpemelk.

De er nå noen aktive valper som storkoser seg i hele kjelleren. Har startet å finne på litt ugang også... vi har starta med "apport" trening og leketrening og de får være med opp på kjøkkenet for å venne seg til alle slags lyder. Dere kan se noen flere bilder her.

11. februar - Valpene er 5 uker gamle
Jeg har ingen nye bilder å legge ut akkurat nå - men håper å få ordnet på det i løpet av helga! I dag har valpene og jeg kost oss veldig på morgenen. Vi har trent på leking, på oppstilling, tannsjekk, potesjekk og de har vært til frisøren for første gang. Bare for å få kuttet krøllen i enden av halen og fire hår på labbene. Men det er god trening å bli håndtert. Så langt ser alt bare bra ut. Guttene har nesten testiklene på plass og bittene ser korrekte ut.Alle vokser og trives. Lille bitten har vel nå snart gått forbi Barack i størrelse - det er i hvert fall umulig å se hvem som er minst i kullet.

9. februar - Så er valpene registrert i Norsk Kennel Klub
Siden de blir 5 uker gamle på fredag og her er det fullt opp med møter, barnejenter til valpene, besøk mm., er det godt å ha gjort dette før jeg glemmer det. Fra valpene er 5 uker gamle, og registreringen er betalt til NKK, noe som er gjort i dag siden jeg registrerte dem via internett, så har de også livsforsikring fra de har fylt 5 uker til de leveres ny valpekjøper eller er 3 måneder gamle. Og for dere valpekjøpere er det greit å vite at alt er i orden før dere henter valpen. Denne måten å registrere valper på heter midlertidig registrering. Les mer her.

8. februar - Første tur opp på kjøkkenet
siden valpene viser slik utforskertrang fikk de i dag være med på kjøkkenet for første gang. Vanligvis er det da noen som synes det er spennende, mens andre synes det er dritskummelt og sitter og kurer i en krok. Jeg tok dessverre ikke med verken video eller fotografiapparat... Synd. for her var det fire spinnville valper som utforsket halve kjøkkenet og halve vaskerommet. Vezla var med som støttekontakt, for Xmilla synes nå de kan bli litt slitsomme når de henger på henne som klegger. Aya fikk også være med - men hun løper for livet når valpene blir for nærgående. Så nå har jeg fire fornøyde valper som sover tungt etter mange nye opplevelser i dag. Jeg tror jeg kan garantere at denen gjengen blir godt miljøtrent, for å ta med seg fire - eller to og to - eller en og en - er liksom veldig enkelt når det er bare fire man skal nå over...

7. februar - Liv i leiren og oppdretter med hjertestans
Nå begynner det virkelig å bli liv i leiren! Valpene storkoser seg og har hatt mange besøkende i helga. De begynner nå å bli ordentlig sosiale. De utforsker nå hele kontoret mitt og har begynt å interessere seg for ting. Vi har starta å trene på innkalling i og med at jeg plystrer et spesielt signal hver gang de skal få mat. De andre hundene får nå komme ned til dem. Qandis og Chelly er slik passelig interessert, tante Vezla synes de er bare deilige og stiller gjerne opp som barnejente, mens Aya ser på dem med skrekkblandet fryd. Hun undersøker dem gjerne, men tør ikke å inngå nærkontakt. Blir de for innpåslitne spretter hun unna som om hun får støt.

Xmilla selv tar rollen som mor med stoisk ro. Hun koser seg virkelig med sine små. Nå har hun også begynt å leke med dem. Det er så rart å se på - hun som var så livredd valper for 1,5 år siden... Det eneste "problemet" jeg har er at Xmilla er like interessert i lekene som det valpene er. Den flotte leka med pip i og rangling, kan valpene bare ha når Xmilla ikke er der... Så vi må leke uten mor til stede med de mest spennende lekene...

Så til oppdretteren som fikk hjertestans og pustebesvær. Jeg var på jobb fire timer i dag. I steden for å jobbe halv jobb - men hele dager - jobber jeg nå halve dager, men mer eller mindre alle dager. Da jeg reiste i dag hadde jeg 4 sovende valper inne i en liten valpeinnhegning. Da jeg kom tilbake igjen hadde jeg tre sovende valper i en valpeinnhegning... Den siste var og ble forsvunnet! Jeg lette, jeg ropte, jeg plystret. Først etter noen hektiske minutter så jeg antydning til en snorksovende valp under et helt lav kontorpult jeg har. Der lå hun og koste seg på varmekablene - mett og god og fornøyd. Har nok hatt mamma delvis helt for seg selv, har jeg en mistanke om. Hvem det var? Bliss...

"Kan du inte tala?" - sier Barack 4 uker gammel

Nå begynner valpene å bry seg om omgivelsene og i dag er første gang de viser tegn til å følge etter meg når de får løpe løs på kontoret mitt.

      
Nye hodebilder av valpene som nå er 4 uker gamle

Til 1. valpealbum på facebook

Til 2. valpealbum på facebook


1. februar- her skjer det mye og fort! Valpene spiser og har flytta på vaskerommet.
I helga hadde vi den første valpetitteren på besøk og med mindre det skjer noe spesielt, er alle valpene lovd bort nå.
Valpene er nå oppe i to måltider for dagen. Til nå har de fått den nye valpematen på boks til Royal Canin - mousse og maizennavelling med egg. De har fått ormekur for andre gang. video er tatt - men jeg har ikke hatt tid til å redigere den - men nye bilder finner du her.
Til valpealbum på facebook

28.januar - valpene er 3 uker gamle
Big Ben veier 1,35 kg, Barack 1,25 kg, Bitten 1,21 kg, Bliss 1,.6 kg. Det er ikke så mange kull jeg har veid på 3 uker tidligere men snittvekta har vært 1,5 kg. Så disse ligger nå ganske nært normale valpevekter. Jeg har aldri, med unntak trolig av I-kullet med 3 valper, aldri startet med tillegg så sent som på dette kullet. Men med så runde. trivelige og rolige valper så jeg ingen grunn til å starte før de stod på beina selv.

I går fikk de sitt første måltid med den nye boksematen Royal Canin Starter Mousee mother and Babydog. Fikk en prøve på DOGS4ALL og hadde spart den til nå. Valpene var ganske enkelt hysteriske. spiste som bare det og ville ha mer. Har prøvd å få tak i flere bokser, men det er trolig enklere å bestille en billett til månen enn det er å få tak i flere bokser i løpet av kort tid her... Xmilla syntes også det smakte helt fantastisk for hun prøvde til slutt å spise opp handduken som var under der valpene spiste, og der det ble sølt en del.

I går startet vi forsiktig med maten på et lite men ganske stødig fat. Men da de var så flinke å spise ble det i valpeskåla i dag. Det fungerte utmerket! Nå er valpene flinke å gå, de begynner å høre og se - så nå venter vi på at de skal få tenner og bli sosiale. Gleder meg til første valpen som vifter med halen og vil ta kontakt og til de første forsøk på lek. Har filmet - men har ikke hatt tid til å legge ut videoen ennå. I kveld skal vi ta nye hodebilder også.

25. januar
No news is good news. Alt er stille og rolig. Xmilla gjør alt arbeidet med valpene. Hun holder kassa gullende ren, gir valpene mat og holder dem rene og pene. Jeg har vært på jobb, men jobber flere og kortere dager. Jeg er imponert over hvor avslappet Xmilla er med valpene - har liksom en slik god ro med dem. Ikke noe stress her! I ettermiddag har Aya fått være med på valperommet for første gang. Både Xmilla og Aya oppførte seg eksemplarisk. Aya fikk snuse og valgte så å trekke seg unna og legge seg rolig et annet sted. Så fra nå av tar jeg med flere av hundene inn på valperommet - men under kontroll slik at verken Xmilla eller valpene blir stresset.

23. januar Galen hund får revet skinn
er det et gammelt ordtak som heter. Og det er noe i det.... Xmilla har en egen evne til å få noen hull i skinnet. Det har med hennes fart og iver å gjøre. Da hun gikk drektig fikk hun et hull i siden, trolig av en kvist. Det begynte hun dessverre å klø litt på på da hun ble liggende passivt og varmt i valpekassa. Det er ikke noe problem for Xmilla, mest et kosmetisk problem da hun er ennå litt sår her og pelsen faller av. De siste dagene går Xmilla lenger tid i fra valpene og viser tydelig et behov for å røre på skrotten igjen. I går og i dag har hun derfor fått være med på en halvtimes tur, siden det er så mildt og fint ute. Og i dag måtte hun selvsagt hoppe over et piggtrådgjerde og få to (mindre) risper på mage/jur. Bare en liten skramme i huden - men Xmilla i et nøtteskall. hun bare MÅTTE undersøke på den andre siden av gjerdet.Siden valpene suger, vasker vi bare med litt optima hudvask og håper det ikek blir noe mer ut av det.

Ellers utvikler valpene i rekordfart nå. I går begynte de å reise seg på beina. I dag begynte førstemann å bli litt ops på verden rundt seg. Ikke annet enn et det var Bliss som snuste på mammas labb og slikket på mammas øye - men det var en handling som viste at de går fra amøbestadiet til å bli sosiale valper. Fra nå av trenger jeg knapt TV - jeg kan kose meg med å se i valpekassa.

22. januar Valpene er nå 2 uker gamle og begynner å få øyne!
Det er moro å se utviklingen og hvordan fargen sprer seg utover både på pels og ikke minst på snuten.
Alle bildene ligger i valpedagboka.

20. januar
Nå begynner tingene å skje fort! De små amøbene begynner å bli små valper. Når Xmilla hopper opp i kassen begynner de å aktivt søke seg i mot henne og det delvis opp på beina. De tar ikke kontakt ennå. De ser ennå ikke, men kanskje de begynner å høre litt? Fra 2 til 3. uka skal de ble sosiale små vesen som får tenner, som kan se, som kan høre og som kan gå på do selv. Har forresten glemt å skrive at alle de firbeinte i huset har fått ormekur. De små har fått sin første banminth kur og skal få to til før de er 8 uker gamle. De store går på en tre dagens kur med panacur.

19. januar - Barack viste sine første små øyengliper i dag
Da jeg gikk over valpene i dag tidlig glimtet det så vidt i to mørke øyne hos Barack. Jeg ser også at valpene begynner å reise seg på beina - men bare i sekunder om gangen ennå.

16. januar
Uke to er den stille uka. Når det ikke er komplikasjoner og alt går bare greit, så er det ingen ting å fortelle om og ingen ting å ta bilder av. I kveld veide Barack 600 gram - så jammen vokser de fort. Siden han var minstemann på forrige måling, har han fått litt hjelp med å få de beste spenene. Det er som å sette på en blodigle. Holder valpen og bare smukker den på spenen - så er det vakum og den henger der. Morsomt å se! De to bakerste og de to fremste spenene har de kuttet helt ut, så nå er de de 6 spenene på midten som de krangler om. Og med 6 spener er det trolig to (en?) som får litt mer melk enn de andre. Dette jevner seg fort når jeg begynner å tilleggsfôre. Xmilla selv spiser nå som en hest og har begynt å tigge mat i tillegg! En merkelig følelse etter at hun ikke har hatt den store apetitten under mesteparten av svangerskapet. Hun var rund og fin ved fødselen, men jeg måtte lure i henne mat. Nå spiser hun ALT. Til og med Dr. Baddakis fiskeolje går ned på høykant - den som hun definerte som giftig da hun gikk drektig. Hun får fremdeles minst 1/3 med hjemmelaget mat og da spiser hun alt fra risgrøt til brødskalker og reinsdyrkjøtt, fra fisk til potetstappe og ris og for ikke å snakke om pannekaker. skulle ikek forundre meg at hun blir ordentlig lubben når hun ammer de små og ikke mosjonerer - men det løper hun snart av seg igjen!

15. januar
I dag hadde Xmilla tid til en tur på stellebordet. Hun syntes det var deilig å få pyntet labbene, klippet klør og blir gredd all over. Jeg hadde det moro med å si følgende til en annen springeroppdretter i dag: Tenk deg en tispe som akkurat har fått valper og som ikke ble vasket bak etter fødselen og som ikke har blitt gredd den første uka etter fødselen - hvordan tror du det ser ut? Hun sukker og bar seg - til jeg beroliget henne med at Xmilla er ren og pen og uten en floke bak. Kunne ta sprattkammen og gre gjennom skjørtet direkte uten problemer. Slik er det å ha "brukspels" ikke "showpels"! Deilig! Eneste jeg lurer på er om hun kommer til å bli helt snau før vi leverer valpene - for det var en del pels i kammen...

14. januar - 1 uke gamle
De vokser som ugress! En tommelfingerregel er at en valp skal doble vekten sin i løpet av sin andre leveuke. Her mangler en 40 gram på at de har doblet vekta si i løpet av FØRSTE leveuke... Big Ben er nå ikke lenger størst med sine 500 gram. Barack er den som er minst nå med sine 460 gram. Menne dette kan snu fort! Bliss bør bytte navn til Bolle.... Hun veier hele 620 gram. Et virkelig matvrak er hun. Bittn, som er den som har fått mest hjelp hos meg til å få de beste spenene, er nå 460 gram. Alt i alt vokser de så det knaker!

Nyfødt var de i snitt mer enn 100 gram lettere enn snittet på mine tidligere kull. Nå veier de i snitt 500 gram - som er 102 gram lettere enn snittet på kullene mine på ei uke.

Nå etter fotografering og veiing er det tid for den første kloklippen. Ormekur er også bestilt - så tungvint det har blitt når vi må få den på resept...

Første video av valpene finner du her. På filmen er valpene mellom 3 og 6 dager gamle

12. januar - 5 dag gamle
Xmilla har orden på sakene og i ettermiddag sjekket jeg vekte på tispene. bliss er nå 500 gram = dobla fødselsvekta. Bitten er 380 gram = mangler 20 gram på å ha dobla fødselsvekta. I dagr har jeg vært første timer på jobben også. Har egentlig fri hele uka, men skulle på et kurs som jeg gjerne vilel ha med meg - for å finne ut at kurset var avlyst. Har fått avtale om at det er ok med reduserte dager og i steden for jobbe flere dager. Supert når man har valper og bor noen minutter for arbeidsplassen og supert for arbeidstaker som får meg på jobb flere dager i uka. Vinn for begge parten - med andre ord :-)

10. januar - dag 3
Xmilla styrer "butikken" uten nevneverdige problemer. 4 valper er herlig for både tispe og oppdretter! Hun mater og vasker og varmer. Jeg holder orden på rene tepper og mat og drikke servert på senga. Stakkars vaskemaskinene til oppdrettere - de lever et hardt og hårete liv! Har i dag filmet valpene, skal prøve å få lagt ut filmen i løpet av kvelden. Xmilla kan nå forlate valpene noen minutter for en rask løpe- og do-tur ute på gårdsplassen eller for å komme opp på kjøkkenet for å se hva godt vi driver på med.

9. januar - dag 2
Alt står bra til med mor og barn. Xmilla var en eneste frivillig tur ut for å lufte seg i går, og en under tvang. Hun bare MÅ være stand bye hos sine valper! Mat å drikke bare må serveres i kassa, for hun har ikke tid til å spise og drikke, med mindre det serveres så hun kan samtidig passe på sine små. Dyktig mamma, med andre ord. Og det vises allerede på valpene. De har synlig begynt å legge på seg. Bitten som var så mager at man kunne se ribbeina og hadde fasong som en sigar, er nå mye rundere og har fasong som en pære. Det vises på vekta også. Tok en liten sjekk på henne og hun har på 2 dager lagt på seg 30 g. Ikke dårlig siden mange valper går ned litt etter at de er født. Siden vi valgte å sette Xmilla på antibiotika etter fødselen på grunn av de to døde valpene, får både Xmilla og valper zoolac for å hjelpe å holde de snille tarmbakteriene i gang.

8. januar - dag 1
Alt står bra til med mor og barn. Litt værre med oppdretteren som har et hode som merker at det har vært lite soving + MYE soving etterpå - men det går over på kort tid. Xmilla er kjempeflink med sine små. I går utpå ettermiddagen måtte jeg virkelig true henne ut av valpekassa, for å få henne ut å tisse. Vi hadde en rask tur ut der hun også fikk løpt bittelitt, for å få litt fart på systemet. Det tror jeg gjør godt. Ellers gjør hun ikke annet enn å vaske og ordne med sine små. Ligger musestille, bare bytter side av og til. Valpene suger som bare det og lille Bitten hang på opp i lufta som en blodigle, da jeg fikk lurt Xmilla ut en tur. Prøver å få valpene til å ta "toppene" på de melkesprengte spenene. Spesielt de bakerste er litt store. Xmilla har massevis av melk så de svømmer nesten i mat... 

De tre første døgnene er de mest kritiske. så nå krysser jeg fingre for at alt går på skinner. Jeg tar ingen ting for gitt før jeg ser at alt er også ok etter 3 døg, og selv etter den tid er det mange farer som lurer for en liten valp. Dessverre er det flere denne gangen som ikke kan få valp, og det er lite jeg kan gjøre med det.

Noen timer etter fødselen. Xmilla går helt inn i rollen som mamma og måtte løftes og dras ut i ettermiddag slik at hun fikk gått på do.
Alt er stille og rolig i kassa. Valpene sover og spiser. Nå er det å krysse fingre for at det ikke oppstår nye komplikasjoner!

Fra venstre Barack, Bliss, Bitten og Big Ben

Her finner du flere bilder av valpene

Første valpen kom rett før midnatt 6. januar - de øvrige kom 7. januar

Både jeg og veterinæren tror Xmilla er tom. På grunn av de døde valpene er hun allerede sjekket av veterinær og satt på antibiotika. Puh - det er sjelden jeg har vært så psykisk sliten etter en valpefødsel! Når fødselen først kom i gang gikk den greit og valpene har bare poppet ut uten nevneverdige problemer - men døde valper er alltid noe sørgelige greier og i tillegg er valpene under vanlig størrelse. På den positive siden virker de veldig livskraftige og fine og alle suger allerede med godt vakum.

Xmilla har vært kjempeflink under hele fødselen. Første valpen var hun meget skeptisk til noen minutter, slik at jeg måtte fikse navlestrengen. Men så fattet hun poenget og ble så ivrig i tjenesten at hun nesten navlet de neste vel kort. De to døde brydde hun seg ikke om. Lot seg ikke stresse av at de kom eller jeg tok dem bort.

04.50 - Svart/hvit tispe. Også denne lita med sine ca. 250 gram. Hvitt, ganske bredt bliss, hvit krage som er størst på høyre side.

02.05 og 02.15 To døde valper. Den første valpen har vært død lenge og har begynt å gå i oppløsning.... Den andre har også vært død en god stund. Den har ikke dødd i fødselen. Sorg i heimen. Nå vet jeg knapt om jeg tør å ta i mot den/de siste valpene...

Nr. 3: 01.18 - Svart/hvit hannhund. Liten den også - men sprek. 230 gram. Veldig mørkt tegnet. Litt hvitt i snuten med et smalt strek av et bliss som nok blir borte. Smal stripe rundt halsen. Ellers svart. Har en morsom svart flekk midt på det hvite låret på venstre side.

Nr. 2: 01.15 - Svart/hvit tispe. Bitte lita på bare 200 gram - men virker sprek og fin. Mest hvit med bred hvit krage. Hvit snute, smalt hvitt bliss.

Nr. 1: 11.50 - Svart/hvit hannhund Er ganske liten på 300 gram. Kjennetegn: Hvit snute, smalt bliss, hvit krage - med flekk i på høyre side, svart sadel og svart stripe på bakside lår ned til hasa på venstre bakbein. Ingen sporer. Ser ikke antydning til tan.
 

Trykker du på linkene under finner du utfyllende artikler på hunden.no - de fleste med bilder.
 

 

Bitt

Fôring - hvor mye mat?

HD

HD hos springer - blogg

Har HD - hva nå?

HD-index

 

Hold hunden din frisk!

Hudinfeksjon

Kløe

Klør - klipping

Vaksinering

Våtksem

 

Midlertidig registrering

 
 

Xmilla 8 uker drektig - Hun har utvidet livmålet med 4 cm på ei uke, men er ikke spesielt diger.

 
 

Xmilla 7 uker drektig - Vi har en "pakke" igjen å åpne etter jul...

 
 

Xmilla 6 uker drektig - det har (heldigvis) ikke skjedd så veldig mye på uka som har gått

 
 

Xmilla 5 uker drektig - skal prøve å ta lignende bilder hver uke fremover.
 

 

6. januar - dag 59 i drektighet
15.30 Intet nytt å fortelle. Xmilla vil ikke ha mat - bortsett fra noen biter med julekake. Hun ligger stort sett og ser litt betenkt ut. Graver litt. Piper litt. Peser litt. Sover mye. Temperaturen er lav. Har gått ned igjen og veksler mellom 36.6 og 37.0. Konklusjonen er: Å drive oppdrett er ingen ting for folk med dårlige nerver, som har dårlig tålmodighet eller dårlig med tid!

06.00 Det har vært en stille natt. Xmilla har stort sett sovet - i hvert fall bort i mot. Det betyr at jeg også stort sett har fått sovet - i hvert fall bort i mot. Nå er de andre hundene luftet og har fått en tidlig frokost. Så er de satt i hundehuset der jeg har laget klart et stort godbitsøk etter kattemat i halmen som er ute i den overbygde hundegården. Da har de arbeid en stund. Har også tatt vare på noen store knoker som de skal få litt utpå dagen som sysselsetting. Xmilla vil ikke smake mat nå. Tempen er 37.4 så jeg antar den er på vei opp igjen. I løpet av dagen har vi kanskje valper her?

5. januar - dag 58 i drektighet - oppblokkingen har startet
21.00 12 timer har gått og det er egentlig lite å skrive hjem om. Xmilla spiser litt (kylling og Gildes kjøttkaker...) og er ellers utrolig rolig. Graver litt her og graver litt der. Ut å tisse litt. Sjekker valpekassa. Men er egentlig utrolig rolig og kaver minimalt. Forlanger heller ikke å bli klødd under magen 25 timer i døgnet - som noen tisper gjør... Så jeg jobber på dataen mens hun jobber med sitt... Temperaturen har vært nede i 36.6 - men er nå oppe igjen i 37.00 - for å gå ned igjen i 36.6. Alt normalt, så langt.

09.00: Det har vært en stille natt. Xmilla har ikke vært ut en gang - noe som er unormalt. Alt har sin forklaring, så jeg ble ikke overrasket over at temperaturen var nede i 36,8. Oppblokking er på gang! Xmilla er litt mer urolig nå, skal ut og inn, hit og dit, men kunne også ta noen kyllingbiter til frokost. Dette var jammen perfekt timet med jobben min da i dag er første ordinære fridag. Nå har jeg fri til mandag 17. januar - men vil jobbe litt innimellom og være med på noen kurs og møter - så fremt det er mulig. Med en fleksibel arbeidsgiver får de en fleksibal arbeidstaker.

4. januar - nedtellingen har startet
Kontoret og valpekassa blir vasket. Xmilla har spist veldig godt de siste dagene, men i dag midt på dagen var det stopp. Det eneste som smaker godt akkurat nå er kokt kylling, litt starter i kyllingkraft og for ikke å snakke om margkjeks! Vi sjekker temperatur moren og kveld, hyppigere dersom den er på vei nedover. Vi er nede i 37,5 - så ting er på gang... Hun skal ned under 37 grader før fødselen starter ordentlig med oppblokking.

3. januar - 8 uker drektig
Xmilla er i kjempeform og er lite plaget av å være veldig drektig. Rett nok gikk hun bak med en del av turen da vi gikk nyttårstur - og det er noe som vanligvis ikke skjer, men ellers er hun i kjempeform. Apetitten er bra, hun spiser fire små måltider for dagen, hun er ute og tisser hver natt, men ellers er hun stort sett seg selv. Sover rett nok litt mer og er veldig kosete. Hun har også begynt å vurdere ulike steder der hun kan få sine valper - og som vanlig er ute under verandaen der det er tørt og løs jord, et velegnet sted sett med en tispes øyne. Og Aya hjelper gjerne til med å få hiet klart til fødselen!

Jeg har nå det meste på plass som vi eventuelt trenger. Skal vaske valpekassa en ekstra gang og passe på at jeg har rikelig med vetbed klart til valpekassa. Aviser har vi spart på siden forrige valpekull. Jeg har også begynt å sjekke temperaturen morgen og kveld, slik at hun ikke "lurer" oss og plutselig får valper uten at vi venter det. I går var forresten Xmilla en liten tur både til Lærdal og Voss for å sjekke fødetilbudene der - men konklusjonen blir at vi satser på hjemmefødsel! 

31 desember - Godt Nytt År!
I Xmillas gourmet-kokebok er dagens rett sunn hundepizza.
Man tager vanlig pizza-deig - men kutter ut salt og tilsetter i steden for fire knuste kalk-tabletter.
Ha gjerne litt ekstra med solsikkeolje i.
Når deigen er ferdig hevet og kvevlet ut, smører du utover et passe tykt lag med vom og hundemat.
Oppå strør du et lag med revet hvitost.
Stekes på vanlig måte.

OBS - OBS - tilsatt salt og krydder kan dette trolig også serveres som vanlig pizza til folk....
Men dette anbefales ikke!

Ellers er det lite nytt å fortelle om. Xmilla er sprek som ei loppe og nyter det at temperaturen har gått ned slik at hun kan gå tur uten å være redd for å forfryse spener og få kuldekrampe i poter og bein. Vi har nå tatt en siste finpuss på tenner, pels, klør og ører. Detet gjøres for hun blir alt for tung å ha på bordet.

29 desember - vi har tatt røntgenbilde
Dette var ikke planlagt, så hun er full av mat i mage og tarm - noe som gjør det vanskelig å se alle skallene.
Vi er nesten sikre på at vi ser 6 skaller - tror vi har en ekstra ryggrad som jo bør ha en skalle, men lurer også på om det kan gjemme seg en til der. Hvor mange klarer du å se? Send meg en mail :-)
 

 
27 desember - 7 uker drektig
Tida går rasende fort! Magen vokser og Xmilla vikrer til å trives i sin nye rolle. Hun tar vare på seg selv men er like sprek. I går trosset vi kulda og gikk en god tur i ordentlig kupert terreng. Xmilla jaktet - men mye mer moderat enn vanlig. Apettitten er nå bra og magen har vokst til 70 cm omkrets. Jeg tipper 6-7-8 valper - alt etter hvor store de er.

25 desember
Drektige Xmilla fikk det hun ønsket seg til jul fra storesøster Vezla - en varm, myk pute å ligge på! Xmilla begynner nå å bli tung. Hun sover mer og drømmer MYE mer enn vanlig.

Og i går klarte hun å vekke meg i løpet av 1/1000 sekund... Tro meg - det er en prestasjon. Jeg har fortalt at hennes frukost gjerne må starte med litt frossen hestemøkk... Sjur hadde sluppet henne ut og hun hadde tatt med seg inn igjen nok frukost til fire dager - ei ordentlig stor, frossen hesteruke - og lagt den oppi min seng... Jeg våknet av at jeg fant noe kaldt, smeltende og stinkende i senga mi. Så sier vi ikke mer om den saken - men opp kom jeg FORT!

 

22 desember
Xmilla offentliggjør sin lille gourmet-kokebok for drektige, kvalme tisper

Start dagen med litt frossen hestemøkk. Her er både viktige fiber og sikkert også viktige vitaminer. Det er jo nesten en grønnsak? Spe på med litt kapp av hestehover, dersom du får tilgang til det! Stikk bortom fuglebrettet og se om du får tak i litt brød som er lagt ut til fuglene. Solsikkefrø duger også. Alternativ - kaninene skal også ha mat. Deres tørre brødskalker smaker også deilig! Etterpå løper du bort og spiser litt av islyktene. Slik is er jo bare helt fortreffelig...

Varmkun er deilig. Varmkun er varmet, kokt kalkun.
Pannekaker - helst laget med litt råmelk, smaker fortreffelig!
Det samme gjør kokt fisk. Og royal Canin sin Starter er bare snadder! Serveres bløtt litt i lunkent vann, eller aller helst sammen med en skje Lactazor, som er Flatazor sin valpemelk. At dette er noen gjenglemte rester, gjør ingen ting! Rå eggeplomme er deilig, mens kokt egg er ok. Det er bedre med eggerøre laget med litt meirerismør... Ris og pasta og brød kan spises - bare det serveres i en god kraft eller saus.

Slik generelt: ALT som kan stjeles smaker MYE bedre enn det som serveres i skål...

Avslutter med noen tips til andre tisper:
Dersom du får servert Dr. Baddekis fiskeolje, lat som du spyr av både smak og lukt. Da får du i steden for oljen i tablettform servert i pølse, kjøttkaker og annet snadder. Svelg også eventuelle kalktabletter uten å mukke, men du kan lure dem ut og spise bare innpakningen en 2-3 ganger. Ikke gjør dette FOR ofte. Faren er at du får tabletten stappet i halsen uten noen om og men...

 


20 desember - 6 uker drektig - lite nytt å fortelle om

Egentlig er jeg glad over at ikke det har skjedd så mye på uka som har gått. Et kjempekull er ikken oe man ønsker seg, verken for tispas skyld, for oppdretters skyld eller for valpenes skyld. 6-8 valper er egentlig helt perfekt. Appetitten har blitt litt bedre, spesielt dersom det er snakk om Starter eller for ikke å snakke om kokt kalkun... Xmilla blir godt bortskjemt og får kraft på tørrfôret og kjøtt sammen med brød og ris og mye annet. Fiskeolje smaker BLÆH. Derfor får hun nå fiskeoljekapsler lurt inn uten at hun vet det. Og en kalktablett dann og vann. fint skal det være... :-) På tur er hun stort sett som før. Hun skjønner vel at det er viktig å være sprek når man skal få barn? Livmålet har økt 4 cm også denne uka fra 60 til 64 cm. Det er omtrent det samme som mammaen var da hun fikk 8 valper - men Xmilla er en lengre hund enn mamma Chelly - så hvem vet? Livmålet er 64 cm.

13. desember - 5 uker drektig - magen vokser...
Nå begynner jeg å se på Xmilla at hun er rdektig. ikke så mye, men hun begynner å legge seg ut. Livmålet har gått fra 56 til 60 cm og hun har blitt betydelig tyngre. Litt av det er kanskje utapå ribbeina - men hun finnes ikke tykk. Bare anelse rundere. I skogen springer hun som før, men hun passer mer på seg selv - slik som i dag da vi møtte en flørtende pointer. Da går hun ved beina mine og satser på at jeg order opp.

10. desember - appetitten vokser!
Starter er bare DEILIG! Men akkurat nå begynner også Xmilla å synes at det meste av mat er DEILIG. Hun som aldri har vært noe matvrak hun prøver å stjele mat når vi spiser.... På tur er hun som før. I dag fikk alle virkelig strekt beina da vi hadde ut 1 - trolig 2 harer flere ganger på lufteturen vår på et industriområde. Xmilla er klart den flinkestet il å finne igjen haren, og minst to ganger var hun bare noen få meter fra den når hun støtte den. Da er hun 100% taus - men siden alle hundene var med gjorde jeg ikke noe forsøk på å stoppe dem etter støtet. Det hadde bare vært å ødelegge en stopp kommando siden konkurranseinstinktet er ganske sterkt...

8. desember - over 4 uker drektig
Det eneste som er å se ennå er at Xmilla har hatt veldig dårlig appetitt ei uke. Når jeg har laga mat pleier alle hundene å stå forventningsfullt rundt meg, men nå har jeg bare hatt fire hunder der. Xmilla har ligget under bordet og sett grønn ut i trynet... Og hun har tigget mat i ene øyeblikket, men når vi har gitt henne så har man nesten kunnet se hvordan maten vokser i munnen på henne. Jeg ante at hun kom til å bli slik siden hun aldri har vært det store matvraket og fordi hennes mamma var akkurat likedan.Så det er godt jeg har fôret på Xmilla litt i forkant slik at hun var ørlite rund til å være henne.

Ellers er pannekaker ok, fisk er godt, og da jeg skulle kjøpe høne/kylling for å kjøpe til henne oppdaget jeg at kalkun var MYE billigere i disse førjulstider. Så nå står en stor kalkun til tining - slik at det skal bli god mat på både store og små. Og i dag kjøpte jeg også Royal canin sitt Starter fôr. Det er et fôr med utrolig høy smakelighet i det fôret, men hun får bare litt iblandet det vanlige fôret. ellers blir det fort for kraftig.

4. desember - jeg er nesten sikker på at Xmilla er drektig
I går var jeg ennå i tvil - ville liksom ikke glede meg før jeg var sikker - i dag er jeg sikker.
Nå begynner patten e å bli store og ordentlig rose og appetitten er fremdeles litt på og av.
Sure melkeprodukter kan hun rett og slett ikke fordra! Da må de blandes med noe veldig godt.
Derimot er fisk veldig godt. Hun spiser all verdens hjemmelaget mat + det vanlige tørrfôret.
Og nå får hun også tilskudd av Dr. Baddakis fiskeolje. Tipper apetitten skrur seg på i neste uke - i tak med at magen begynner å ese.

Nå er neste spenning om alt går bra med drektigheten, om alt går bra med fødselen, hvor mange valper det blir, hvilken kjønns- og fargefordeling og hvordan de er av sinn og skinn. Å være oppdretter betyr at man aldri trenger å kjede seg!

29. november - 3 uker drektig (?)
Xmilla har den siste tiden ikke vært spesielt glad i mat - spesielt ikke frokost. Noe som kan være et tegn på at hun er drektig da mange tisper føler seg litt morgenkvalme når eggene fester seg i livmora. Jeg synes også det har blitt litt mer patter på de to dagene jeg har vært borte - men er jo fremdeles usikker på om det bare en innbildning...

24. november - Xmilla er i ferd med å bli Norges mest bortskjemte hund...
Det er lite nytt å fortelle, bortsett fra at hun tydelig setter pris på å få servert ett måltid med hjemmelaget mat hver eneste dag. De andre fire på fire bein får også matrester og vom og hundemat, men siden Xmilla får en større prosent enn dem, får hun sitt hjemmelagde måltid når de er i hundehuset og Xmilal er inne alene. Hun får altså tre måltid for dagen. To av dem er med tørrfôr pluss litt annet og er nå mindre enn de pleier å være, mens ett utelukkende er hjemmelaget mat eller vom og hundemat pluss litt surmelk. Hun får en rå eggeplomme minst en gang i uka, hun får fisk og kjøtt-rester. Hun får brød, moste poteter, ris og pasta, hun får litt kokte, moste grønnsaker. Hun får kort og godt litt av alt - og trives med det. Er ikke redd for å skjemme henne bort litt, for en voksen frisk hund sulter ikke i hel attmed matskåla si. Derfor skal jeg klare å plukke bort de godene hun har nå for tiden.

22 november - 14 dager drektig?
Fremdeles intet nytt å fortelle. Xmilla lever et helt vanlig liv og er med på turer som vanlig. I går møtte vi en vilter labrador når vi var på tur. Xmilla kan i utgangspunktet ikke fordra hunder som bare MÅ kline seg på henne med fysisk berøring og vilter lek. Oversosiale labradorer står derfor ikke på hennes 10 på topp liste, men lite happy for 30 kg innpåsliten labrador som hun var i går har jeg vel ikke sett henne tidligere. Hun sa med hele seg at jeg vil gå i fred - ikke mos meg! Og da labradoren likevel bare "måtte" mose litt, fikk den klar beskjed om at den kunne pelle seg dit pepperen grodde - eller helst litt lenger... Bare Xmilla fikk løpe i fred var hun helt fornøyd og vi gikk på slutten med 7 løse tisper på tur - 2 labradorer og 5 springere.


18 november - 10 dager drektig
Det er egentlig ingen ting nytt å fortelle - vi bare koser oss og dagene går slik dager skal. Jobber, går turer, trener bittelitt - og kan egentlig ikke merke noen ting på at Xmilla er drektig. eller gjør jeg det? Er hun litt roligere og litt mer kjælen? Eller er det ønsketenkning? Jeg prøver å få Xmilla til å spise litt av hvert inkludert sure melkeprodukter. Har det moro med å dokumentere det hele med bilder.

Her finner du link til bloggen

14 november - Colin vinner sitt andre cert på utstilling og broder Xavier vinner CK og blir viltsporchampion
Moro! Se bloggen om hele X-kullet her.

Vel hjemme igjen
Xmilla har tydelig vokst på turen. Blant annet så viser hun ALT hva hun har lært til Vezla som også er høyløpsk...
Xmilla som aldri har ridd på en annen tispe tidligere - man lærer tydligvis i den skolen man går...
Og nå er ikke Xmilla en prippen jomfru lenger.

Nå er det å vente noen uker i spenning om om hun er drektig. Her skal hun få det beste stell og vi håper og tror det beste. Det er liksom ingen grunn til at en frisk tispe på tre år parret med en frisk hannhund på vel to år på den optimale dagen for parring, ikke skal få valper. Colin er jo tidligere far til to fine kull, så vi vet at han virker.

Xmilla vil stellees og fôres etter alle kunstens regler. Jeg vil bl.a. gi henne ikke bare tørrfôr, men også litt annet inkludert syrnede melkeprodukter, da det nå er bevist at tisper som må "jobbe litt" med bakterier  i maten får valper som har mindre problemer med immunforsvar og hudproblemer enn det tisper som utelukkende går på steril hundemat får.

Xmilla og Colin - lykkelige over å ha fått til en parring...
Her finner du en billedblogg av Xmilla og Colin

Svar på blodprøvene
Jeg venter ikke på blodprøvesvaret - noe jeg hadde tenkt å gjøre dersom vi ikke hadde fått til noen ordentlig parring og prøven viste at det ikke var for seint. Da kunne vi ha inseminert før jeg reiste hjem. Veien er lang og jeg vil gjerne over fjellet mens det ennå er litt lys. Kl. 14.00 ringer veterinæren med prøvesvaret. Spørsmålet er - har tispa reist hjem? Ja, sier Ellen, det har hun. Åh.... Blodprøven var bare på 12 på lørdag og da er dagen i dag den beste dagen for eventuell parring eller inseminering.... Jammen så fint, sier Ellen, for i dag fikk vi til en fin parring. Det var en lykkelig veterinær som fikk det svaret. Og det bare viser hvor vanskelig det er å vurdere hvor langt en tispe har kommet i løpet ved hjelp av det man ser rent fysisk og ut i fra utstryk - dette til tross for at dette er en av de dyktigste veterinærene vi har på dette feltet. Tenk da hvilke problemer vanlige dyrleger har som bare får en tispe innom for brunstkontroll en gang hvert jubelår...

Nå har vi også fått svar på den første blodprøven - den viste 6. Det betyr at jeg kunne ha utsatt turen med to dager - hadde jeg bare hatt svaret til riktig tid... Men hva er det man sier: Av erfaring blir man klok, men ikke rik!  

I samme slengen må jeg fortelle om en venninne som tok blodprøve mandag kveld samme uke som meg og samtidig utstryk hos en vanlig veterinær. Svaret hun fikk hos veterinæren var at tispa trolig var i forbrunst så det hastet ikke å reise. Hun utsatte derfor turen en dag, men da svaret på blodprøven onsdag kl. 14, lå den på 33, var det å trykke gasspedalen i bunn og kjøre det bilen gikk til Sverige. Hun burde altså ha vært parret den mandagen! De fikk til noen lignende parringer som det vi fikk til noen av, dvs, parring uten heng, så det blir superspennende å se hva resultatet blir.

Les denne artikkelen og lær. Den er utrolig bra skevet!

Parring 8 november
Mandag morgen. Dag 14. På det glatte parkettgulvet bestemmer Xmilla seg for å stå såpass lenge at det blir et ordentlig heng. Også denne gangen angrer hun litt i etterkant og prater i vei om hvor forferdelig dette er... Men når 17 minutter har gått og de er løse i fra hverandre igjen, er hun så stolt over seg selv at hun løper rundt hele huset og fikser og ordner og prater og styrer.

Søndag - dag 13. Flere delvis vellykkede parringer også denne dagen. Xmilla virker mer villig, og selv om det ikke blir noen virkelige heng, så har vi flere parringer. På kvelden prøver Xmilla å parre Thea som har løpetid - noe hun aldri har gjort på de andre av mine tisper og i henens iver prøver hun seg også på gamle Jenny som absolutt ikke har løpetid. Jenny har ikke helt kommet seg over denne oppførselen ennå... ;-)

Blodprøve og utstryk
10 dager ut i løpetida blir det tatt blodprøve og sendt inn til Veterinærhøyskolen for progesteronavlesing. Dette er en torsdag og jeg mistenker at Xmilla er høyløpsk til helga. Blodet har begynt å bli lysere og hun har blitt mykere bak. Bortsett fra dette er det lite å se. Dette er siste mulige dag for å få sendt en blodprøve dersom jeg vil ha svaret før mandag kl. 14.00. Ja, bortstet fra å fysisk kjøre til høyskolen og ta blodprøven før 10 fredag morgen.... Håpet er at prøven ankommer høyskolen fredag morgen slik posten lover at A-post skal gjøre, blir analysert på fredag og jeg har svaret kl. 14.00 samme dag og kan da se om jeg må kaste meg i bilen og kjøre eller om jeg kan vente en dag eller to. Det er bare ett praktisk problem - posten klarer ikke å levere prøven på høyskolen dagen etter og der står jeg og aner ikke hva jeg skal gjøre...

Konklusjon: Andre tispeeiere som bor langveis fra Oslo må prøve å få sendt blodprøven slik at den virkelig går over natta eller aller helst sende den inn to dager før avlesing. Det var ikke den første blodprøven som ikke hadde kommet frem, sa det. Faktisk langt i fra...

Det blir til at jeg setter kurset østover fredag ettermiddag og Xmilla og jeg overnatter på hotell underveis. I Fagernes når vi har luftepause møter hun verdens søteste svarte mellompuddelhann og vil gjerne bli med han hjem! Ja, ja, tenker jeg - dette lover jo godt men jeg hadde ikke akkurat planlagt å starte med sproodler - noe som var årets aprilspøk... Natt til lørdag synes Xmilla at vi kan gå en tur på by'n i steden for å menge oss på et hotellrom. Det er SÅ mange spennende lukter som hun gjerne vil ha med seg.

Lørdag - dag 12 i løpetiden. Xmilla kaster seg ikke akkurat rundt halsen på Colin, men hun står noen sekunder før hun ombestemmer seg og sier at dette tør hun ikke! Han får ri på henne og han treffer flere ganger, men i siste sekund når han begynner å svulme opp sier hun PIV og spretter unna... En virkelig jomfru på tur! Men han sitter så lenge at det kan bli valper av det, for mye av spermaen går vist før hundene henger ordentlig fast. For å være sikker på hvor Xmilla er i løpet blir det tatt utstryk på veterinærhøyskolen denne lørdagen. Han tror ut fra det han ser at Xmilla er i høyløpet. Jeg bestemmer meg for å ta en blodprøve slik at jeg for eventuelle senere parring får svar på hvor hun er i løpet. Veterinæren tipper at blodprøven vil være på 0 (at dette er en tispe som ikke har eggløsning) eller rundt 55 - jeg er der i siste del av høyløpet. Egentlig tror han at jeg kan reise hjem... 

Løpetid
Xmilla har det ikke travelt med å få løpetid denne gangen. vi venter og venter og venter. Først i slutten av oktober, nestne 8 mndr etter forrige løpetid, begynner det å skje noe. Jeg ser antydning til at hun begynner å bli hoven og den 26 oktober ser jeg blod for første gang. Xmilla har alltid bløtt veldig lite når hun har løpetid og det har også vært vanskelig å se når hun har vært høyløpsk. hun har ikke deltatt i de ville sex-lekene til de andre tispene i huset og har knapt stilt seg opp for dem. Men jeg har skrevet opp alt jeg har sett på tidligere løpetider og sett at hun blir mykere og blodet lysner når det nærmer seg høyløp. Siden Xmilla ikke er en hund som elsker klengete hannhunder slik generelt, og trolig er veldig lav i rang i hundeflokken min og derfor viser lite når hun har løpetid, er jeg veldig spent på hvordan hun vil være å parre. Siden hun og Colin trives så godt sammen når hun ikek har løpetid - hun har jo møtt han flere ganger - håper jeg at det ikke blir problemer.

Forlovelse
Xmilla og Colin har møtt hverandre flere ganger. Senest sommeren 2010 da "forlovelse" ble inngått og disse bildene ble tatt.

Det å ha sett hannhunden i mange ulike situasjoner synes jeg er en stor fordel - for en ting er å være vakker på bilde eller i utstillingsringen og flink på prøve - en annen ting er hvordan man fungerer i hverdagen.