10 gode grunner til å (IKKE)
velge engelsk springer spaniel

Vi starter med de mest negative sidene ved rasen

1: Pelsstell
Pelsen krever en god del stell i form av greing, napping og klipping og det henger mye rusk og rask i pelsen. Framfor alt granbar, røsslyng og kram snø. Den pelsen som du ikke grer av finner du igjen i huset, i møbler og på klærne dine. Ørene er lange og krever ekstra stell i form av greing, vasking og det må klippes rundt øregangene for å få luft inn i øret slik at det ikke blir så lett ørebetennelse. Du må gre ved behov eller minst en gang i uka og du bør klippe poter og rundt ørene/hals hver tredje uke. Foto over viser før og etter poteklipp. Utstyr for pelsstell koster, og det lønner seg å kjøpe kvalitet. Tro ikke at å klippe bort behenget løser problemene! På sikt sitter du da igjen med en ullete, tett pels, matt som det henger all verdens dritt i og som ikke tørker så fort. Steller du pelsen riktig holder hunden seg fin, selv i høy alder.

MERK: Kram snø henger fast i springerens pels! Godt pelstell hjelper. Det finnes sprayer som hjelper. Kondomdress er eneste løsningen mange ganger.

Her finner du videoer som viser stellet av en engelsk springer spaniel

2: Stor aktivitet
De er aktive og setter stor pris på å bli jobbet med. Spesielt unghundene kan være fulle av spillopper og påfunn.
Glem å finne to sokker som er like og to sko der du sette dem fra deg... Husk at mer mosjon for å få hunden roligere fører til større utholdenhet og mer uro. Det må være ballanse mellom hjernetrim og fysisk mosjon. 15 minutters konsentrert sporing under krevende forhold tilsvarer mange timer tur.

3: De er sterkere enn de ser ut til
Spesielt gjelder dette hunder som har fått vanen med å dra i båndet når du går tur. Dette lærer en springer seg fort og det er utrolige krefter i 25 kg på fire bein som har stor vilje og utforskertrang. Så selv om springeren ikke er så stor så har de stor vilje og stor lyst til å gå først og til å snuse på alt.

4: Trives dårlig alene
De er er avlet i hundrevis av år for å ikke løpe langt fra sin eier. De er veldig avhengig av flokken sin og trives dårlig alene og i hundegård. Det å være alene må trenes litt etter litt fra valpen er liten, slik at hunden blir trygg på å være alene. Det kan ta måneder å få dette til, så tro ikke at etter en sommerferie så er valpen klar for å være alene en hel arbeidsdag. Og du må være klar over at du får en hund som følger deg som en skygge, også inne. Når du går på badet, går hunden på badet. Når du går på kjøkkenet, går hunden på kjøkkenet osv. Å stenge springeren vekk fra flokken er en straff for den.

5: Elsker vann og søle
En springer har problemer med å gå forbi en vannpytt, en søledam, et gjørmehull. Den bare MÅ uti for å kjøle seg litt og ha det moro. Denne søla tørker den gjerne av på din bukse, på bilsetet i sofaen.

6: Liker å ligge behagelig
De vil gjerne ligge høyt og mykt, som i sofaen og i senga di. Og får de lov når de er rene og pene, gjør de det også når de er fulle av sand og søle...

7: De hopper gjerne
Spesielt når de er fulle av søle og møter noen nye, festlige mennesker som de gjerne skulle ha nusset bak øret.

8: De har lite mot
En springer er stort sett ingen modig hund. Den er ikke avlet for å forsvare, true, jage. Den kan rett nok varsle og gjø på ting den synes er skummelt, og det kan jo være mye skummelt når man er ung, men dersom situasjonen blir for skummel foretrekker springeren å stå bak din rygg og la deg rydde opp i det skumle. Noen springere "smiler" - slik som hunden over. De flekker ikke tenner som mange tror, men de viser underkastelse.

9: Ømtålig hud
En springer har ofte en litt ømtålig hud slik at det kan oppstå hudproblemer med kløe, rød og irritert hud, kviser, flass og skorper. Det er spesiell stor fare for dette dersom du slurver med stellet og ikke minst slurver med fôringen. Springeren må ha et tørrfôr eller et våtfôr av god kvalitet og som inneholder mye flerumettet fett og essensielle fettsyrer. Å fôre springeren billig kan bli veldig dyrt i lengden. Regelmessig pelsstell, frisk luft, aktivitet og mosjon bidrar til å forebygge hudproblemer.

Foto: Anne Hosbond

10: Matvrak
De er veldig glade i mat. I hvert fall som voksne. Og blir lett for tykke dersom maten ikke står i forhold til mosjonen.

Rasens positive sider - grunnen til at jeg har denne rasen

1: Springeren har sterke bånd til flokken sin
De er veldig sosiale og lite selvstendige hunder som sjelden løper langt fra meg når jeg er hjemme eller går tur i skog og mark. De blir hoppende glade når jeg kommer hjem og ulykkelige når jeg drar uten dem.
MERK: Dette kan fort også oppleves som negativt dersom du IKKE ønsker en hund som følger deg som en skygge.

2: Sosiale hunder
Springeren er som regel sosiale både ovenfor mennesker, andre dyr og andre hunder. Selv om hannhunder kan finne på å måle krefter med hverandre, så kan som regel mange springere som ikke kjenner hverandre gå sammen uten at det blir de store konfliktene. Det er ikke slik at alle springere elsker alt og alle, men de er i snitt mer tolerante enn mange andre raser.

3: Gode og allsidige søkshunder og gode apportører
En springer er en støtende fuglehund. De har en fantastisk luktesans og et naturlig kryssende søksmønster. Du kan bruke springeren som apportør på andejakt, til å støte rugde, til skogsfugljakt, til fasan, til hare og kanin, til rype og som kortdrivende på rådyr og hjort. Men husk at ting må også læres og trenes på, og det er ikke alltid lurt å kombinere alle former for jakt med en og samme hund. Springeren kan med fordel bruke denne fantastiske søksevnen til andre ting enn jakt. De kan trenes til brukshundarbeid, som redningshund, narkotika- og bombehund - eller ganske enkelt bruke søket og apportlysta til en morsom sysselsetting for familiehunden. MERK: Stor lyst til å jobbe kan også gi problemer dersom den ikke for noe å bruke energien på. Gi springeren noe å gjøre og du unngår mange problemer i hverdagen!

4: Ekstremt gode sporhunder
Få raser kan konkurrere med springeren på sporet, uansett om det er snakk om et menneskespor, et blodspor eller på praktisk ettersøk. Men selvsagt trenger også springeren trening! Lysta til å gå spor er stor og kan ting løses ved hjelp av spor, så gjør springeren det.

5: Lærenemme
En springer elsker å lære nye ting, bare du trener positivt og ikke korrigerer og terper for mye. Ta vare på gleden i springeren din når du trener. Husk at dette er en jakthund som fort tenker selv eller synes at ting blir kjedelig. Motivasjon er nøkkelen for suksess. En springer elsker nye utfordringer, så prøv gjerne å lære hunden din nye ting. Hvorfor ikke prøve rallylydighet eller lære den noen kule triks?
MERK: Springeren lærer unoter minst like for som andre ting....

6: Meget miljøsterke
De er ikke så modige, men lyd og underlag skremmer sjelden en springer. De blir med på det meste uansett hva det er snakk om. Og det er sjelden en springer blir bilsyk, med mindre det er snakk om en ung hund, veldig dårlig vei og høy fart. Det er også sjelden at en springer er virkelig skuddredd, men bruk vettet under all tilvenning med skudd.

7: Elsker å bære på ting
De går alltid rundt med noe i munnen, en egenskap som kan videreutvikles for den som ønsker å drive med jakt og brukshundarbeid eller rett og slett ha det moro. MERK: Det er lurt å ha sko i skoskap eller bak noen kompostgrinder...

8: Praktisk størrelse
De er ikke en stor hund og ikke en liten hund. De er store nok til å være med på det meste, men små nok til å kunne få være med overalt.

9: Gode familiehunder og turkamerater
De er sporty og blir gjerne med på tur uansett vær. Men en springer er nok ikke den rasen som bør være førstevalget dersom det er snakk om lange joggeturer i bånd, trekk eller kløv - selv om de også blir med på dette. En springer trives stort sett sammen med barn, men tåler dårlig å bli "herset" med og plaget. MERK: La barna slippe å komme hjem til et tomt hus og en spillvill ung springer. I en slik situasjon der valpen er vil log gal etter å ha vært alene hjemme lenge er det vanskelig for barn å takle dette.

10: Søte å se på og "ufarlige"
Det er mange som er mye mindre redd en springer i forhold til en schäfer eller andre typiske brukshundraser.